The Signs of the Times d. 25. juni 1894

Tilbake

En årsak til lidelse

Hvorfor er det så mye lidelse i verden? Én grunn er at de rike ikke oppfyller sin gudgitte forpliktelse til, som gode forvaltere av Guds nåde, å dele ut for å møte de fattiges behov. Menneskene misbruker sine gudgitte muligheter og tenker bare på hvordan de kan samle seg rikdom. Det finnes tusener av rike mennesker som har enhver tenkelig luksus og ikke vet hva de skal gjøre med det de eier. De gjør sin egen kropp til en avgud og øser skatter ut over seg selv. I Bibelens fortelling om den rike mann og Lasarus, har vi et bilde på forholdet mellom de rike og de fattige. De som ikke gir sitt brød til dem som sulter, klær til de nakne og inviterer inn til seg de fattige som står utenfor, begår Sodomas synd. Sodomas ondskap besto av stolthet, rikelig med brød og mye lediggang. De styrket heller ikke hendene til de fattige og trengende. «Hovmodige var de og gjorde slikt som jeg har avsky for. Men da jeg så det, drev jeg dem bort.»

Lediggang er synd. Gud har gitt hver mann og kvinne et arbeid å utføre, og alle skal benytte sin tid til å gjøre noe godt for andre. Gjennom hovmod og luksus utvikler karakteren et hardt hjerte og hensynsløs tankeløshet, og slikt finner vi i stor grad blant dem som står høyt i samfunnet. De som har overflod har lite medfølelse med de sultne, nakne og hjemløse.

Hva slags sann tilfredsstillelse kan de ha som pryder seg selv med kostbare smykker og gjør seg selv til en avgud, mens tusener mangler alt, skjelver i sin nakenhet og roper til Gud i sin sult og nød? Å, om de som kler seg med smykker og gjør seg selv til en avgud kunne se hvordan de tar seg ut i øynene til sin Skaper! Å, om de kunne bli klar over hvordan Frelseren som døde for dem betrakter dem og legger merke til enhver utskeielse, og ser dette i kontrast til de fattiges situasjon, de som roper til ham og som ikke vil rope forgjeves! Ikke én som kler seg i smykker og kostbare klær vil kunne stå framfor Gud uten skyld. Ingen kan vende seg bort fra sannheten, bryte med rettferdighet, gi opp sin integritet og forsømme de fattige, og likevel rose seg av at de ikke har sviktet Gud. All avgudsdyrkelse av seg selv vanærer Gud, og den som vanærer Gud vil ikke gjøre noe for sine medmennesker. De evige prinsippene om rett og galt blir brutt. Midler som blir brukt unødvendig ved sløsing, oppsiktsvekkende påkledning og pynt og prangende smykker som henges på kroppen, vitner om at sjelen har vendt seg fra Gud og til seg selv, og på den siste dag vil de fattige stå fram i dommen og fordømme dem som har levd for å tilfredsstille sine egne lyster. Dommen blir felt at mens mange var nakne og sultne, sløste de rike synderne med sine midler for å tilfredsstille stolthet og ambisjoner, og ved å gjøre dette nedverdiget de seg selv.

En person kan på grunn av sin rikdom bli opphøyd til å sitte blant fyrster. Men hvis han ikke har en levende forbindelse med Herren Jesus Kristus, har han et dårlig sinn fordi han har utelatt evigheten fra sine beregninger. I Guds øyne blir han betraktet som en av verden, jordisk og dårlig, en slave under sin lyst og sine ambisjoner. Han har solgt seg selv til sin rikdom som snart vil forgå. Han har bøyd seg ned foran en avgud som ikke kan velsigne ham mer enn avguder av tre og stein. All ugudelig vinning bærer med seg en forbannelse, og all vinning oppnådd på rett vis blir gitt ham som en kapital som skal benyttes til å gjøre noe godt for andre. Rike personer er blitt pålagt et ansvar for å gi mat til de sultne, klær til de nakne, utdanning til de farløse og hjelp til enker for å dekke deres behov. Dersom de forsømmer dette, forsømmer de Kristus i skikkelse av hans hellige.

Sjelens skjebne vil bli avgjort av det vi har gjort eller latt være å gjøre. «Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.

Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’»

Jo større rikdom som er blitt betrodd oss, desto større ansvar. Den som hadde store midler, men unnlot å hjelpe dem i nød, vil møte større gjengjeldelse. Rettferdighet vil bli gjort mot den som har eid stor rikdom dersom han har holdt den tilbake for seg selv fra dem som har hatt behov for hjelpen den kunne gi. Fordømmelsen som vil ramme den som hadde store gaver, vil være at det sto i hans makt å gjøre godt, å hjelpe de lidende, men han unnlot å gjøre det. Hvis menneskene ville holde Guds bud, ville de vise nåde og Guds kjærlighet. Mennesket burde handle rettferdig overfor sine medmennesker. Men den som ikke tjener Gud, setter ingen grenser for sine egne ambisjoner og overgir seg selv helt til begjær, og slik ødelegger han sin sjel. Han blir elendig, utilfreds og misfornøyd fordi han ønsket å gripe mer av verdens rikdom enn det han hadde i sin besittelse. På denne måten skjer det at jo mer begjærlig den rike mannen blir, desto mer elendig vil han føle seg.

Den som vil være lykkelig, som vil være til velsignelse i verden, må gjøre Bibelen til målestokk for sin karakter og arbeide i samsvar med Kristi vilje. Er det mulig at de som bruker penger bare på å tilfredsstille seg selv, eier en bibel? Dersom de har en, leser de i den? Har de lest om den tåpelige rike mannen som var blitt rikt velsignet av Gud? Hvorfor? For å sette ham på prøve og gjøre det klart at han ikke hadde en karakter som kunne bli betrodd den evige rikdommen. Hva gjorde den rike mannen? Akkurat det så mange gjør i dag. I stedet for å åpne øynene og se de lidende rundt seg, i stedet for å åpne ørene og høre deres fortvilte rop, i stedet for å bruke av sine midler til å møte deres behov, sa han: «‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’ Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»

Hvilken lønn vil de få som bruker pengene sine på en sløsende måte? Disse personene har sjeler som Kristus har kjøpt med sitt eget blod, og dersom de i det hele tatt blir frelst, må de bli frelst på den måte som Gud har bestemt. Det kan være at kroppen deres er tynget ned med smykker, med gull og sølv, men vil dette øke deres verdi i Guds øyne? Vil de med dette kunne kjøpe det evige livets krone som ikke forgår? Vil dette kunne kjøpe for dem den veldige og evige herlighet som øyet ikke har sett og øret ikke har hørt, som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte, det som Gud har forberedt for dem som elsker ham? Gud har forberedt en utrolig herlighet for dem som ikke elsker gull, å vise seg fram, et liv i overflod, ikke luksus og pynt, men som elsker ham. De som elsker Gud av hele sitt hjerte og sin neste som seg selv, vil høste en evig belønning.

Det er ikke bare ute i verden at kjærlighet til rikdom hersker, men selv i menigheten er gull og sølv blitt gjort til en avgud. Det er mange som bekjenner Frelserens navn som ikke har hjulpet de fattige, ikke styrket dem som var i nød, eller brydd seg om den som var ved å gå under. Guds folk har fått som oppdrag å arbeide sammen med Gud. Har menigheten gitt sine gaver i forhold til markene som roper om hjelp? Har Kristi kjærlighet påvirket dem som bekjenner hans navn til å gi for å fremme evangeliets budskap både hjemme og på misjonsmarkene i fremmede land? Til hver sjel vil det bli gitt en lønn som er i samsvar med, ikke bekjennelsen, men det som er blitt gjort. Handlingene vil være målestokken for kjærligheten du har til Kristus og for sjelene som er ved å gå fortapt. Kristus vil si til deg, likegyldig hvilken kurs du har fulgt: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde [eller ikke gjorde] mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»