The Signs of the Times d. 4. juli 1892

Tilbake

Tatt imot i Kristus

"For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh 3,16).

Dette budskapet gjelder hele verden, for hver den betyr at alle som oppfyller betingelsen, kan få del i velsignelsen. Ingen skal gå fortapt som har blikket festet på Jesus og tror på ham som sin personlige frelser. Nei, de skal ha evig liv. Alt er lagt til rette for at vi skal få del i vår evige belønning.

Kristus er vårt offer, vår stedfortreder og forbeder som går god for oss. Han er blitt vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. "For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld" (Hebr 9,24).

Når Kristus går i forbønn for oss, viser han til sin forsoning ved å stå i vårt sted for Fars ansikt og gå god for oss. Han steg opp i det høye for å gjøre soning for våre lovbrudd. "Om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens"(1 Joh 2,1.2). "Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder" (1 Joh 4,10). "Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem" (Hebr 7,25).

Disse tekstene viser klinkende klart at Gud ikke vil at du skal gå rundt og være mistroisk, og plage deg selv med tanken om at han ikke vil ta imot deg fordi du er en uverdig synder. "Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere" (Jak 4,8). Legg fram saken din for ham idet du viser til blodet som rant for deg på Golgatas kors. Satan vil nok si at du er en stor synder, og det må du bare innrømme, men du kan si: Jeg vet jeg er en synder, det er derfor jeg må ha en frelser. Jesus kom til verden for å frelse syndere. "Blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd" (1 Joh 1,7). "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett" (vers 9). Det finnes ikke noe godt i meg som gjør meg fortjent til frelsen, men jeg kommer fram for Gud med blodet av ham som var uten feil og lyte: Guds lam, som bærer bort verdens synd. Det er mitt eneste forsvar. I navnet Jesus slipper jeg fram for Far. Både hans øre og hjerte er mottakelig for mine svakeste bønner, og han fyller mine dypeste behov.

Det er Kristi rettferdighet som gjør at Gud med glede tar imot den angrende synder og erklærer ham rettferdig. Om han har levd et aldri så syndig liv, får han stå for Guds ansikt i Kristi rettferdighets ulastelige kledning.

Synderen, som helt til i det aller siste har vært død i overtredelser og synd, blir vekket til live ved troen på Jesus. I tro erkjenner han at Jesus er den evige frelser som fullt og helt kan frelse alle dem som kommer til Gud ved ham. I den forsoningen som er brakt til veie for ham, ser den troende bredden og lengden, høyden og dybden - hvor full og hel frelsen er og hvor uendelig mye den har kostet, og han fylles av lovsang og takk. Han ser Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til dette bildet, og dette skjer ved Herrens Ånd. Han ser Kristi rettferdighets kledning, som er vevet på himmelens vevstol og blitt til i lydighet. Den blir nå tilregnet den som vender om i tro på Jesu navn.

Når synderen får øynene opp for Jesu makeløse person, mister synden sin sjarm. Han ser Jesus som skiller seg ut blant ti tusen, og alt ved ham gir glede. Av egen erfaring er synderen klar over hvilken kraft evangeliet besitter, at det eneste som kan måle seg med dets store plan, er dets dyrebare siktemål.

Vi har en levende frelser. Han ligger ikke i Josefs nye grav. Han har stått opp fra de døde og steget opp i det høye hvor han går god for alle som tror, fordi han er deres stedfortreder. "Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus" (Rom 5,1). Synderen er rettferdiggjort gjennom Jesu forsoning, som er Guds erkjennelse av at mennesket helt og fullt er frikjøpt. Det at Jesus var lydig til døden, ja, døden på korset, er et pant på at Far tar imot syndere som vender om. Skal vi så tillate oss å vakle mellom tvil og tro, tro og tvil? Jesus er pantet på at Gud tar imot oss. Gud er glad i oss, ikke fordi vi har gjort oss fortjent til det, men fordi vi tror på Herren vår rettferdighet.

Jesus befinner seg i Det aller helligste, og trer fram for Guds ansikt for vår skyld øyeblikk for øyeblikk. Der legger han stadig fram sitt folk, som fremstår fullkomment i ham. Men vi må ikke tro at vi, om vi har en slik representant hos Far, kan ta lett på hans barmhjertighet og bli likeglade og selvopptatte. Jesus er ikke syndens tjener. Vi er fullkomne i ham, vi har funnet nåde i Guds Sønn, men bare når vi ved troen blir i ham.

Det vi selv gjør, kan aldri gjøre oss fullkomne. Den som i tro fester blikket på Jesus, forkaster sin egen rettferdighet. Han ser at han er ufullendt, at hans omvendelse er utilstrekkelig, at hans sterkeste tro er bare svakhet, at hans største offer er sørgelige greier. Ydmyk legger han seg på kne ved korsets fot. Men fra Guds Ord hører han en stemme tale til seg. Han lytter forundret: I ham har dere fått denne fylden. Nå er sjelen fylt av fred. Han trenger ikke lenger strebe for å finne noe i seg selv som er bra nok, en eller annen gjerning som kan gjøre ham fortjent til Guds godhet.

Idet han betrakter Guds lam, som bærer bort verdens synd, får han del i Kristi fred, for han står tilgitt og tar inn over seg Guds ord om at "I ham ... har dere fått denne fylden" (Kol 2,10). Det er ikke lett for oss mennesker å fatte denne store sannheten, for mistroiskheten er så inngrodd! Men tenk for en fred det gir, for en kraft det gir livet! Når vi leter i oss selv i jakten på en rettferdighet som skal overtale Gud til å ta imot oss, leter vi på feil sted, for alle har syndet og mangler Guds herlighet (Rom 3,23).

Vi må ha blikket festet på Jesus, for vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet (2 Kor 3,18). Dere skal finne deres fylde ved å betrakte Guds lam, som bærer bort verdens synd.

Stilt overfor Guds lov, som han har brutt, er synderen ute av stand til å rense seg selv. Men ved troen på Jesus er han gjenstand for hans evige kjærlighet og står kledd i hans skinnende rene rettferdighet. Jesus ba for dem som tror på ham:

Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet ... Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett (Joh 17,17-22).

Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem (vers 25, 26).

Hvem kan vel fatte denne rettferdigheten som innebærer at syndere som tror, blir hele og kan stå for Gud uten den minste flekk eller rynke? Vi har Guds Ord på at Kristus er blitt vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. Måtte Gud gi oss å tro hans ord uten forbehold og nyte godt av hans største velsignelser. "For Far selv elsker dere fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er kommet fra Gud" (Joh 16,27).