The Signs of the Times d. 19. juli 1905

Tilbake

Menneskefiskere

”På vei langs Gallilea-sjøen så Jesus to brødre – Simon med til-navnet Peter, og Andreas. De var fiskere, og de var ved å dra not i sjøen. Jesus sa til dem: ”Kom med meg, jeg vil gjøre dere til menneskefiskere!” Straks slappe garnene og fulgte Ham. Jesus gikk videre. Han så et annet brødrepar, Zebedeu`s sønner Jakob og Johannes, som satt i deres båt sammen med deres far og bøtte garn. Han kalte på dem også, og de forlot straks båten og deres far og fulgte Ham.” Matteus 4:18–22.

Disse menns villige lydighet uten å sette et eneste spørsmål og uten å få et løfte om lønn synes usedvanlig; men Kristi Ord var en invitasjon, som rommet alt det, Han ville komme til å bety for dem. Der var en drivende krafts innflydelse i hans ord. Han hadde ikke en lang utredning – en utdypende forklaring – til dem, men hva Han sag, hadde en tiltrekkende makt over dem.

Kristus ville gjøre disse ydmyke fiskere i samfunn med seg selv til velsignelse ved å ta dem ut av Satans tjeneste og sætte dem i inn Guds tjeneste i stedet for. I dette arbeide ville de bli Hans vitner; for de skulle bære sandheten til verden, og den var ikke blandet med menneskers tradisjoner og lærdommer. Ved å praktisere Hans egenskaper og ved å vandre og arbeide sammen med Ham ville de blive utdannet til menneskefiskere. De ville derved blive Den Høyestes tjenere. Han fortalte dem ikke, å de skulle gå i verdslige skoler og oppnå fordele ved en verdslig utdannelse. Han fortalte dem heller ikke att de skulle bringe deres tid i de jødiske synagoger for å lære rabbinernes skikke og tradisjoner for å føre det inn i arbeidet, Han hadde kaldt dem til som evangelister. De skulle ikke være lærere etter jødisk tankesett.

”Følg meg,” sa Kristus, ”og jeg vil gjøre dere til menneskefiskere.” For på den måte blev de første disiplene utpekt og opplært til arbeidet i evangelisk tjeneste. I tre år var de arbeidere med Frelseren, og ved Hans lære, Hans helbredene gjerninger og Hans eksempel, skulle de forberede seg til å fortsette det arbeide, Han hadde begynt på.

Hans kunnskapsskatt ble lagt i jordiske kar. ved troens enkelhet, ved dens renhet og ved ydmyk tjeneste blev disiplene utdannet i Kristi skole for å bære ansvar av samme art, som Mesteren praktiserte

Kristus valgte i sannhet denne verdens enfoldige, de for hvem verden anså som uvitene og ulærde for å gjøre de vise til skamme. Disiplene var ulærde i rabbinernes tradisjoner, men sammen med Kristus var Han deres eksempel og deres lærer, så de oppnådde en utdannelse av allerhøyste karat. Kristus forberedte dem til å forkynne sannheter av den aller høyeste læresystem.

De, som prediker Kristus, må lære daglig av Ham for å forstå hemmeligheden ved å frelse og tjene mennesker, som Kristus døde for. De må ikke bringe noen stolthet eller selvtilfredsstillelse med inn i arbeidet. I tanke, ord og gjerning skal de åpenbare åndelig utvikling, Kristus lignende høflighet, som forbindelsen med Frelseren kun kan gi. Hans kjærlighet og medlidenhet bør til stadighet åpenbares i deres liv.

”Følg mig,” sa den store Lærer, ”og jeg vil gjøre dere til menneskefiskere.” De, som adlyder dette kall må arbeide med hjerter, som er fyllt av Kristus lignende kjærlighet for sjeler. I alle ting må de følge Frelserens eksempel, å dele Hans ømme medlidenhet og Hans strenghet imot alt, hva som er ondt. Kristus er det store Mønster for alt. Vi skal være medarbeidere sammen med Ham. De, som er i Hans tjeneste bør ikke rote seg inn i forretningslivets forviklinger, som bare ville underminere deres Kristus lignende karakter. Fiskerne, som Kristus kalte, og straks forlot de garn. De, som giver sig i kast med å gjøre Hans tjeneste, bør ikke vikle sig in i noen som helst fortning forbindelse. Det ville blot bringe mindre heldige forstyrrelser inn i deres liv og hindre dem i å gjøre fremskritt i åndelige ting.

I det avsluttende evangeliske arbeide er der et kjempe arbeidsområde, der skal dekkes. Behovet er stort end noensinne før. Arbeidet bør omfatte hjelpere fra det jevne folk. Både unge og eldre vil blive kaldt ut fra markene, vingårdene og verkstedene av Mesteren for å forkynne Hans budskap. Mange av dem har ikke hatt anledning til utdannelse, men Kristus ser i dem kvalifikasjonene, som vil sætte dem i stand til å oppfylle Hans hensikt. Hvis de vil sætte alt in på å gå in i misjonsarbeidet og fortsette som disipler, vil Han gjøre dem skikkede til å arbeide for Ham.

Det menneske, som kjenner verdens elendighet og fortvilelse til bunns, ved, hva det betyr å komme den til unnsetning. Han ser alle vegne sjeler i mørke, bukket under av synden; han ser sorg og smerte. Men han ser også deres muligheter; han ser de højder, de kan nå. Skjønt mennesker har forspillt deres sjanser, ødelagt deres talenter, ødslet deres gudgitte manndoms verdighet bort, blir Skaperen æret ved deres forløsning.

Arbeidsbyrden for disse stakler på verdens usleste steder legger Kristus på dem som føler for de uvitene og for sånne, som er helt ute i tovene. Han vil være dem nær, hvis hjerter er påvirket av medlidenhet, for å hjelpe dem i deres arbeid for de nødstedte, skjønt deres hender har sett hardt arbeide og uvante for Kristi misjon. Han vil arbeide gjennom de, der kan se nåden i elendigheden og dermed vinde de fortapte. Når verdens Lys går forbi, vil de privilgerte som er stedt i nød, bli oppdaget, og Kristus vil bringe deres elendighet til opphør og gi dem sukses, hvor det tilsynelatende er forfall. Ulykker vil ses som forkledde velsignelser; veer som nådestrømmer. Arbeidere, som kommer fra den jevne befolkning, deler sorger med hele den menneskelige race, og de vil se Ham arbeide med dem.