The Signs of the Times d. 21. juli 1887

Tilbake

Renset gjennom sannheten

”Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn! Derfor kjenner ikke verden oss, fordi den ikke har kjent Ham. Elskede, nå er vi Guds barn. Og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli, men vi vet at når Han blir åpenbart, skal vi bli lik Ham, for vi skal se Ham som Han er. Og hver den som har dette håpet til Ham, renser seg selv, liksom Han er ren.”

Vi ska kjenne dem som har dette håp her brakt i utsikt i de liv de lever. ”Ved deres frukter skal dere kjenne dem.” Dette er den beste prøve som vi skal skjelne mellom det ekte og de falske, mellom den sanne kristne og hykleren. Er de lydige barn, vandrer på Guds lovlydige veie? Hvis det er sådan, handler Guds Ånd på menneskenes humør, og besitter en ren sjel fra den syndens besmittelse, der hele tiden er i gang.

”Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn!” Det er en høy ære at bli opptatt i den kongelige familie i himmelen. Men hvordan skal vi kjenne at denne ære er blitt tilpasset oss, og att vi er innskrevet som Guds sønner og døtre? Ved å sammenlikne våre liv med den store moralstandard for rettferdighet. Hvis noen hever at vare syndfri og hellig, så lat oss dømme dem ved "loven og til vitnesbyrdet! Hvis ikke de taler som dette ordet, får de aldri se morgenrøden." Paulus sier: "for ved loven kommer erkjennelse av synd." Johannes definer synd at "synd er lovløshet." Når menn og kvinner påberoper seg stort lys og en opphøyet religiøs erfaring, skjønt de bevisst overtreder Guds lov, så la oss ikke bli bedratt. Når personer vil tale lett om loven, og sette deres inntrykk, følelser og utøvelser over den guddommelige standard, må vi vite at de ikke har noe lys i dem. De gjentar den handlemåte der skjedde i edens hage. Menneskers lover og meninger opphøyes over den Allmektiges lov, liksom i Satans bedrageriske snarer ble antatt i eden, frem for Guds ord.

I dommen vil noe av de mennesker som har brakt det store lys, som de har hatt, og de mektige gjerninger som de har gjort, vil de si: Mange skal si til Meg på den dag: "Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?" Men Jesus svarer: " har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg." Disse ordene fra vår Herre inneholder en lekse som er høytidelig og av ubegrenset betydning. Disse lovbrytere kan hevde att være uten synd, - et krav som Peter, Johannes, Paulus eller noen andre apostler hevdede, men den store syndens avsløring utstiller falskneriet i deres bekjennelse.

Vi kan ikke ha tillit til det som mennesker påberoper seg. De kan, som Kristus fremstiller det, foregi å utføre mirakler ved å helbrede syke. Er dette så merkelig når den store bedrager står like bak dem - mirakelmannen som også skal kunne få ild ned fra himmelen for menneskenes øyne? Vi kan heller ikke stole på inntrykk vi får. Den stemme eller ånd som sier: Du behøver ikke være lydig mot Guds lov, for du .er hellig og syndfri, er ikke Jesu stemme. For han sier: Hvordan kan en da gjøre rede for disse kraftfulle manifestasjoner og disse underfulle påvirkninger, hvis det ikke var for at de er kommet frem under innflytelse av den mirakel virkende ånd som er gått ut for å forføre hele verden? De er forblindet av hans villfarelse så de tror løgnen. Han synes om at folk gjør krav på å eie stor åndelig kraft og likevel ringeakter Guds lov, for ved sin ulydighet vil de forføre andre, og han kan bruke dem som effektive redskaper i sitt verk.

Ånden og ordet er enige. Guds røst til menneskenes hjerter går ikke imot det der ble sagt i høytidelig storhet fra Sinais fjell. Gud motsier ikke sig selv. Han rever lydighet. De lover som han regjere verden med er ikke blot hellige, rettferdige og gode, men de er også utallige, og verden skal snart dømmes ved dem. Mennesker setter Guds store moralstandard for karakteren til side, og reiser en standard der passer deres egen bekvemmelighet, og ved denne ufullkomne standard krever de hellighet; men Gud vil gjennomføre sin egne lover over folk, familier og enkeltpersoner.

Mennesker kan si: Jeg vil holde Guds lover hvis det passer mig å gjøre sådan, og ikke er i konflikt med min forretning; men hvis jeg skal holde det fjerde buds sabbat, vil det brydde opp i mig; og jeg vil bli fattig. Herlighetens Herre ble fattig for vår skyld, så vi ved hans fattigdom kan bli rike. Kristus betalte en uendelig pris for slektens gjenløsning, så han kan forfine og foredle dem, og gjøre dem til Guds sønner og døtre. Johannes utbryter veldig godt: "Se hvilken kjærlighet Faderen har gitt oss, at vi skal kalles Guds barn!"

Apostelen fortsetter: "Og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli, men vi vet at når Han blir åpenbart, skal vi bli lik Ham, for vi skal se Ham som Han er. Og hver den som har dette håpet til Ham, renser seg selv, liksom Han er ren." Det er ikke nok å bekjenne å holde Guds lov, mens mennesker vever selviskhetens og stolthetens tråde inn i deres liv og karakter. Mange som bekjenner å være Guds barn har gode innfall Når noe går glatt, kan de være mye vennlige og imøtekommende, og gjøre gode gjerninger; men når vanskeligheter reiser sig, og deres veie krysses, viser de en helt anden ånd. Så er der hjerte brand, skinnsyke, misunnelse, selvet søker overmakt, og får det. Kan vi rolig kalle slike personer for kristne? Nei; for å vare en kristen er å være som Kristus.

Herren ser på hjertets intensjoner og hensikter. En sabbatsreligion alene vil ikke dekke alle kravene. Selviskhet må ikke få lov til at trenge Jesu kjærlighet og kjærlighet for hverandre ut. Vi behøver å ransake os selv, om vi har tro, og vandre i lyset, så mørket ikke kommer over os. Hvis vi vandrer i lyset, og hjerterne våre og vår forståelse for lyset, skal vi få det klare dagslys til at skinne omkring oss. Vi bør bruke det lys som vi har til å velsigne andre med. Vi bør være villig til å kjenne hele vår plikt, og så gjøre den. I Kristi skole bør vi lære hans saktmodighet og elskelighet, og bør prøve alle våre handlinger ved Guds ord, og så spørre: ”Hvordan vil dette stå i dommen?” Det er ved at ta denne handle kurs, at den sanne kristne vil være et lys der opplyser verden.

Dette er en dag med åndelig forfall. Skyer og tykt mørke fordunkler det åndelige utsyn, med mindre der er en daglig opplysning av Guds ånd. Mange som har hatt stort lys og har nytt daglige dyrebare anledninger, har gjennom deres feiloppfattelse av deres sanne åndelige tilstand, blitt anstøt for de hellige og syndere. Når de famler i tykt tussmørke, prøver å vandre i deres egen ånd, snubler de og gjør meget krokede stier, og den lamme vendes bort fra veien. De tror at de har håp om å se Jesus som han er, og være lik ham; men de glemmer å rense seg selv liksom han er ren.

Hva gjør I, mine medkristne? Ransaker I dere selv, om dere er i Guds kjærlighet? Renser I dere egne sjeler dag for dag, og får en utmerkelse til himmelen? Bibelen er full av praktiske sannheter som er til for å utvirke store forandringer i menneskenes karakter. Og Jesus bad til disiplene sine: "Hellige dem i Din sannhet! Ditt ord er sannhet." Lydighet mot Guds Ord er den store helligelse for hjerterne. Gjennom dets innflytelse kan vi bli rene, ”liksom Han er ren.” Ved å danne en karakter, skal vi alle sikre den sanneste lykke her, og når Jesus skal vise seg i himmelens skyer, vil vi kunne si: "Se, dette er vår Gud! Vi har ventet på Ham, og Han skal frelse oss." "Vi vil fryde oss og glede oss i Hans frelse."
Basel, Svejts