The Signs of the Times d. 21. juli 1890

Tilbake

Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?

Jesus døde for å frelse sitt folk fra syndene sine. Forløsning i Kristus innebærer at man slutter å bryte Guds lov og blir fri fra enhver synd. Ingen som nærer fiendskap mot Guds lov, lever i harmoni med Jesus, som ga sitt liv på Golgata for å opphøye og rettferdiggjøre loven i universets øyne.

De som tillater seg å komme med dristige påstander om egen hellighet, viser dermed at de ikke ser seg selv i lys av loven. De har ikke fått Åndens lys, og de føler ikke forakt for enhver form for egenkjærlighet og stolthet. Deres syndige lepper uttaler de motstridende ordene: "Jeg er hellig, jeg er syndfri. Jesus har vist meg at hvis jeg holder loven, har jeg falt ut av nåden. Loven er et slaveåk." Herren sier: Salige er de som holder hans bud. De skal få rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Vi bør granske Guds ord nøye, så vi kan ta de riktige beslutninger og gjøre deretter, for da holder vi oss til Skriften og lever i harmoni med Guds hellige lov.

Vi skal leve i harmoni med Guds lov, men vi blir ikke frelst av gjerninger som loven krever. Likevel kan vi ikke bli frelst uten lydighet. Loven er karakterens målestokk. Men vi kan umulig holde Guds bud uten at vi blir født på ny ved Kristi nåde. Bare Jesus kan rense oss fra all synd. Han frelser oss ikke gjennom loven, men han frelser oss heller ikke i ulydighet mot loven.

Vår kjærlighet til Kristus vil stå i forhold til dybden av vår syndserkjennelse, og ved loven lærer vi synden å kjenne. Men når vi betrakter oss selv, må blikket gå bort fra oss og til Jesus, som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett. Grip Jesu forsoning i tro, så vil hans blod rense deg. Jo klarere vi ser de onder og farer som har hjemsøkt oss, desto mer vil vi takke Jesus for frelsen. Kristi evangelium gir oss ikke rett til å bryte loven, for det var overtredelsene som førte all elendigheten inn i verden.

Synden er like ondartet nå som på Adams tid. Evangeliet gir ingen løfter om Guds godhet til dem som bryter hans lov uten anger. Menneskehjertets syndighet, syndens ødeleggelser og den skyld som følger av overtredelsen, avtegner seg tydelig mot korset, der Kristus viste oss en utvei.

Selvgodheten er vår tids fare, for den skiller oss fra Kristus. De som hviler trygt i sin egen rettferdighet, kan ikke fatte at frelsen skal komme ved Kristus. De kaller synd rettferdighet og rettferdighet synd.

De begriper ikke at overtredelse er et onde og har ingen frykt for loven, for de har ikke respekt for Guds moralnormer. Når det er så mange falske omvendelser i vår tid, skyldes det at folk har så liten respekt for Guds lov. I stedet for Guds kriterier for rettferdighet har folk skapt seg sin egen målestokk som de bedømmer karakteren etter. De ser i et speil, i en gåte, og legger ut om sine falske forestillinger om helliggjørelsen for folk og tilskynder dem til egoisme, stolthet og selvgodhet. Den helliggjørelseslæren som mange gjør seg til talsmenn for, er stinn av bedrag, for den smisker med mennesket slik det er av naturen. Det som ville være best for synderen, var å få høre sannheten om at Guds lovs kraver bindende. Tro og gjerning må gå hånd i hånd, for troen i seg selv, uten gjerninger, er død.

Profeten påpeker hvordan man kan prøve all lære. Han sier: "Til ordet og vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette, så er det ingen morgenrød for dem!" (Jes 8,20). Selv om verden er full av villfarelser, har man ingen grunn til å bli i bedraget. Sannheten er enkel og liketil, og når den sammenlignes med villfarelsen, kan man skjelne dens innerste vesen. Alle som står under Guds nåde, kan vite hva som forlanges av dem. I tro kan vi innrette vårt liv etter rettferdighetens rettesnor, for vi kan gjøre krav på Kristi rettferdighet.

De som oppriktig søker sannhet, finner normen for sann hellighet i Guds ord. Apostelen sier:

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus ... Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil. De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden så sant Guds Ånd bor i dere (Rom 8,1-9).