The Signs of the Times d. 2. august 1905

Tilbake

Kristus - vårt eneste håp

Før verdens grunnvoll ble lagt, forpliktet Kristus, Guds enbårne Sønn, seg til å bli verdens gjenløser hvis Adam falt i synd. Adam syndet, og han som hadde hatt dell Faderens herlighet før verdens grunnvoll ble lagt, la til side sitt kongeskrud og sin kongekrone og steg ned fra sin høye trone for å bli et lite barn i Betlehem. Han skulle gjenopprette det som gikk tapt da Adam snublet og falt, han skulle gjenløse den falne menneskehet. Han utsatte seg for alle de fristelser fienden angriper mennesker med, men Satans mange angrer kunne ikke rokke ham i hans lojalitet mot Faderen. Ved å leve et syndfritt liv viste han at hver sønn og datter av Adam kan motstå fristelsene fra ham som først førte synden mn i verden.

Jesus gav mennesket kraft til å seire. Han kom til den_e verden for å leve som menneske blant mennesker. Han påtok seg menneskets vilkår og ble fristet og prøvd. Som menneske hadde han fremdeles del i Guds natur. Da han ble menneske, vant han på en ny måte retten till å bli kalt Guds Sønn. Engelen sa til Maria: "Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskyg_e deg. Derfor skal også barnet som blir født, være helhg og kalles Guds Sønn" (Luk 1,35). Mens han var sønn av et menneske, ble han Guds Sønn i en ny forstand. Slik stod Guds Sønn i denne verden. Men ved sin fødsel ble han også ett med menneskeheten.

Kristus kom som menneske for å vise innbyggerne i de verdener som ikke var falt i synd, og i den ene som var falt i synd, at det var sørget rikelig for at menneskene skulle ha mulighet til å leve et liv i lydighet mot Skaperens bud. Han holdt ut i de fristelser Satan fikk tillatelse til å plage ham med, og motstod alle hans angrep. Han ble mishandlet og var i stor trengsel, men Gud unnlot ikke å gi ham anerkjennelse. Da han var blitt døpt av Johannes i Jordan og steg opp av vannet, kom Guds Ånd over ham i skikkelse aven due som skinte som gull, og en stemme fra himmelen sa: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i" (Matt 3,17). Like etter at dette ble kunngjort, ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen. "Deretter drev Ånden ham ut i ødemarken, og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr" (Mark 1,12.13). "I denne tiden spiste han ingenting" (Luk 4,2).

Da Kristus ble ledet ut i ødemarken for å bli fristet var det Guds Ånd som drev ham. Han oppsøkte ikke fristelsen. Han drog ut i ødemarken for å være alene, for å overveie sitt kall og sin gjerning. Gjennom faste og bønn måtte han styrke seg til den blodige veien han skulle vandre. Hvordan skulle han begynne på oppgaven med å frigjøre fanger som var plaget av voldsmannen? Gjennom denne lange fastetiden ble frelsesplanen åpenbart for ham.

Da Jesus gikk ut i'ørkenen, var han 'omgitt av Faderens herlighet. Helt fordypet i fellesskapet med Gud var han hevet over menneskelige svakheter. Men herligheten vek bort, og alene måtte han kjempe mot fristelsene. De presset seg inn på ham uten stans. Hans menneskelige natur vek tilbake for striden som ventet ham. I førti dager fastet og bad han. Han var svak og utmattet av sult, trett og uttæret av åndelig smerte. "Han var verre tilredt enn noen mann" (Jes 52,14). Nå hadde Satan en mulighet. Nå mente han at han kunne overvinne Kristus.

Tilsynelatende som svar på Frelserens bønner kom det en til ham som så ut som en lysets engel, og han hadde dette budskapet: "Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!" (Matt 4,3.)

Grundig kjennskap til Guds ord er vårt eneste håp. De som flittig studerer Bibelen vil ikke gå med på at Satans falske teorier skulle være Guds sannhet. Ingen behøver å bli ført bak lyset av spekulasjoner som Guds og Kristi fiender kommer med. Vi må ikke gi oss til å spekulere på ting Guds ord ikke sier noe om. Bibelen inneholder alt vi behøver å vite for å bli frelst. Vi må derfor daglig la Guds ord være vår rådgiver.

Kristus var ett med Faderen fra all evighet av, og da han ble menneske, var han fremdeles ett med Gud. Han er det mellomledd som binder Gud og mennesket sammen. "Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de" (Hebr 2,14). Det er bare ved ham vi kan bli Guds barn. Han gir alle som tror på ham, rett til å bli Guds barn. På den måten blir hjertet et tempel for den levende Gud. Det er fordi Kristus ble menneske at mennesker kan få del i guddommelig natur. Han fører liv og udødelighet frem i lyset ved evangeliet.