The Signs of the Times d. 12. august 1908

Tilbake

Guds nåde

Guds nåde er evangeliets kjerne. Guds nåde er åpenbarelsen av hans kjærlighet - en kjærlighet som gjør det mulig for falne mennesker å bli frelst i Jesus Kristus, og som gjør det mulig for mennesket og Gud å samarbeide.

Det var ikke fordi vi først elsket ham, at Kristus elsket oss; nei, "da vi ennå var syndere," døde han for oss (Rom 5,8). Han behandler oss ikke slik vi fortjener. Våre synder fortjener å fordømmes, men han fordømmer oss ikke. År etter år har han båret over med vår svakhet og uvitenhet, vår utakknemlighet og selvrådighet. Vi har gått våre egne veier, våre hjerter er harde, og vi har forsømt hans ord, men likevel er hans hånd utstrakt mot oss.

Tenk hva det kostet Faderen og Sønnen å gjøre det mulig for oss å bli frelst ved hans barmhjertige nåde! Kristus steg ned fra sin høye stilling som leder i himmelen. Han la av seg kongsdrakten og kongekronen, kledde sin guddom i menneskelig skikkelse og kom til vår jord og bodde blant oss så menn og kvinner kunne få nåde til å seire slik han seiret. Adams ulydighet da han trodde på Satans løgn, kostet Guds sønn livet, men til tross for den store og ufattelige prisen, skinner Guds kjærlighet og godhet klarere enn selv da han hadde skapt verden. "Der synden var stor, ble nåden end a større" (Rom 5,20).

Ved Jesus Kristus holder vår Herre fram sin hånd hele dagen og innbyr de syndige og falne. Han tar imot alle. Alle er velkommen. Han gleder seg over å kunne tilgi selv de største syndere. Han griper byttet fra den sterke, han setter fanger fri, han river brannen ut av ilden. Han senker sin barmhjertighets gullkjede ned i menneskets dypeste elendighet og løfter opp den som har fait aller dypest i synd og elendighet.

Han som ga sitt liv for å føre mennesket tilbake til Gud, er levende interessert i alle mennesker. Skyldige og hjelpeløse sjeler som ellers kunne bli ødelagt av Satans lureri og snarer, blir passet på som når hyrden tar seg av sauene i flokken sin.

Frelserens eksempel må peke vei for vårt arbeid for dem som fristes og gjør feil. Vi må vise andre den samme interesse og ømhet som han har vist oss. Han sa: "Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere" (Joh 15,12). Dersom Jesus bor i oss, må vi vise hans uselviske kjærlighet mot alle som vi har å gjøre med. Når vi ser menn og kvinner som trenger sympati og hjelp, må vi ikke spørre: "Er de verdige?" men "Hvordan kan jeg hjelpe dem?"

Jesu herlige eksempel, den enestående ømhet han viste for de undertryktes følelser og hans giede over dem som frydet seg i hans kjærlighet, vil alltid bet y mye for karakterutviklingen hos dem som oppriktig følger ham. De lærer av ham og gir rikelig av sin sympati. Med vennlige ord og gjerninger prøver de å jevne stien for trette ben. Mye som nå virker uovervinnelig, vil bli mestret ved den Guds nåde som kommer til syne i menneskers godhet og kjærlighet. Selvfornektelse vil være livets lov.

Det er Kristi ønske at hans barn skal nå dette sted. Han lenges etter at åpenbare dem hans nådes rikdommer. Han siger til dem: "Vær derfor fullkomne lissom dere himmelske fader er fullkomne." Og han siger dette fordi han ved at det er mulig for dem at nå til fullkommenhet. Det liv som han har leved i denne verden, kan de leve. Han møter fienden på egen hånd, likesom de måtte møte ham. Han beder om og mottar kraft der setter ham i stand til at overvinde konflikten. Og dem som vandrer på Guds veie har den samme kraft. De samme engler som tjente Kristus, skal tjene dem som skal være frelsens arvinger.

Det er karakteren og våre livserfaringer som avgjør vår innflytelse på andre. Vi må kjenne Guds nåde i våre hjerter og våre liv for å kunne overbevise andre om dens kraft. Det evangeliet som vi legger fram for å frelse sjeler, må være det samme evangeliet som frelser våre egne sjeler. Det er bare mulig å påvirke en skeptisk verden når vi selv har en levende tro på Kristus som vår frelser. Skal vi dra syndere ut av strømmen som går så stri, må våre føtter være fast plantet på klippen, som er Jesus Kristus.

Kristentroens kjennemerke er ikke noe utvortes tegn, ikke et påhengt kors eller en krone, men det som åpenbarer menneskets forbindelse med Gud. Det er hans nåde slik den kommer til syne når karakteren forvandles, som skal overbevise verden om at Gud har sendt sin Sønn for å frelse den. Ingen innflytelse som kan omgi et menneske er så sterk som innflytelsen fra et uselvisk liv. Det mektigste argumentet for evangeliet er en elskelig og kjærlig kristen.

Alle de som får del i Herrens nåde, får også et arbeid å gjøre for andre, og Guds nåde i all dens styrke og fylde er lovet dem som går inn i hans tjeneste. Den kjærligheten de mottar fra Jesus, skal de vise overfor andre. La oss studere Kristi liv, tale om ham, og se ham klarere og klarere. La oss ta imot hans nåde og de velsignelsene han tilbyr oss. Da vil vi ha noe vi kan bruke til å hjelpe andre. Det som er godt i verden, vil bli styrket gjennom våre ord og vårt nærvær, og det som er ondt vil fremståsom det det er.