The Signs of the Times d. 29. oktober 1902

Tilbake

Hvordan møte fristelser

Kristus så at det ikke var mulig for mennesket å seire i sin egen kraft. Derfor kom han selv ned fra sin herlighets trone og møtte prøven som Adam ikke besto. På menneskets vegne sto han imot fiendens fristelser og gjorde det mulig for mennesket, ved troen på ham, å seire på sine egne vegne. Satan visste at alt avhang av resultatet av hans anstrengelser for å overvinne Kristus. Han visste at dersom Kristus klarte å bestå prøven som Adam ikke besto, ville frelsesplanen bli gjennomført og hans undergang ville være sikker. Han forsto at han måtte enten seire eller bli beseiret. Alle krefter som den frafalne hadde ble rettet mot Guds Sønn. Kristus ble målskiven for alle helvetets våpen. Satan satte inn alle sine krefter for å få Kristus til å vike av fra sin troskap. Fra ørkenen til Golgata slo fiendens rasende storm mot Frelseren, men jo mer nådeløs den var, desto fastere klynget Guds Sønn seg til sin Fars hånd mens han gikk framover på den blodflekkede stien. Alle Satans anstrengelser for å overvinne ham brakte hans lytefrie karakter enda klarere fram i lyset.

I vår egen kraft er det umulig for oss å seire i kampen mot synden. Men Kristus kjenner alle våre behov og svakheter. Han kom til denne verden som et menneske, og som menneske levde han et liv i lydighet. Vi vil aldri bli kalt til å lide slik han led, for på ham ble hele verdens synder lagt. For at vi skulle få evig liv holdt han ut anklager, spott, fornærmelser og en død i skam.

Vi må ikke forvente å vinne seier over synd uten å møte lidelser eller å oppnå seiervinnerens belønning ved svake anstrengelser. Tenk over hvor mye det kostet Frelseren da han kjempet mot fristelsene i ørkenen. I førti dager fastet og ba han. Svak og utmattet av sult, sliten og herjet av mental smerte - «han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over.»

Det kristne liv er et liv i stadig konflikt. Det er en kamp og en marsj. Hver handling i lydighet, hver selvfornektelse, hver prøvelse som blir modig utholdt, hver fristelse som blir motstått, hver seier som blir vunnet, er et skritt i marsjen mot den evige seier.

Det er håp for mennesket. Kristus sier: «Den som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.» Men la oss aldri glemme at de anstrengelsene vi gjør i vår egen kraft er fullstendig verdiløse. Vår styrke er svakhet, vår dom er tåpelighet. Bare i navnet og styrken til Seiervinneren kan vi vinne seier. Når vi blir angrepet av fristelser, når ukristelige begjær krever å få herredømmet, la oss da sende inntrengende og utholdende bønner til vår himmelske Far i Kristi navn. Det vil bringe oss guddommelig hjelp. I Forløserens navn kan vi vinne seieren.

Når vi ser hvor syndig synden er, faller vi hjelpeløse ned foran korset og ber om tilgivelse og styrke. Da blir vår bønn hørt og besvart. De som legger sine anmodninger fram for Gud i Jesu navn vil aldri bli vist bort. Herren sier: «Den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.» «Han lytter når den nakne ber, han forakter ikke deres bønn.» Vår hjelp kommer fra Ham som holder alle ting i sine hender. Freden han sender er en forsikring om hans kjærlighet til oss.

Intet kan være mer hjelpeløst og likevel uovervinnelig enn den sjel som føler at den ikke er noe, og som stoler fullt og fast på fortjenestene til den korsfestede og oppstandne Frelser. Gud vil heller sende hver eneste engel i himmelen til hjelp for den som gjør seg helt avhengig av Kristus, enn å la ham bli overvunnet.

Dersom vi tar imot Kristus som vår veileder, vil han lede oss trygt langs den smale vei. Veien kan være ujevn og full av torner, og bakkene oppover bratte og farlige, og det kan være farer til høyre og til venstre. Når vi er trette og lengter etter hvile, kan det være at vi må fortsette framover. Når vi er utmattet, kan det være vi må kjempe. Men med Kristus som vår veileder vil vi ikke mislykkes i å nå himmelen. Kristus har selv gått den vanskelig veien før oss og gjort den jevnere for våre føtter. Veien er opplyst av ham som er verdens lys. Når vi følger i hans fotspor blir stien stadig lysere og mer strålende inntil det er høylys dag.