The Signs of the Times d. 6. november 1884

Tilbake

Såkallt vitenskaps falsum

I disse dager når skeptisisme og vantro så ofte viser seg i en vitenskapelig drakt, er det nødvendig at vi overalt er på vakt. Ved disse midler villeder vår store motstander tusenvis av mennesker og fører dem i fangenskap i overensstemmelse med sin vilje. Den fordel han skaffer seg ved hjelp av vitenskapen, den vitenskap som har med menneskesinnet å gjøre, er veldig. Som en slange kryper han umerkelig inn her for å ødelegge Guds verk.

Når Satan kommer inn på denne måten via vitenskapen, er det kløktig uttenkt. Gjennom kanalene frenologi, psykologi og hypnose har han mer direkte adgang til mennesker av denne generasjon. Han virker med den makt som skal karakterisere hans anstrengelser nær avslutningen av prøvetiden. Tusenvis av mennesker har fått sitt sinn forgiftet på denne måten, og er blitt ført inn i vantro. Man er klar over at et menneskes sinn kan påvirke et annet menneske på en underfull måte. Satan, som er klar til å gjøre mest mulig ut av enhver fordel, lurer seg inn og virker til høyre og venstre. De som har hengitt seg til disse vitenskaper, roser dem i skyene på grunn av de store og gode resultater som de påstår er utført ved dem. Men de vet lite om den kraft til det onde som de kjeler for. Det er en kraft som fremdeles vil virke med all løgnens makt, under og falske tegn og all urettferdighetens forføreise. Kjære leser, legg merke til den innflytelse disse vitenskaper har, for striden mellom Kristus og Satan er ennå ikke slutt.

Hvis Satan skulle gjøre et åpent og frekt angrep på kristenheden, vil det straks bringe den kristne for sin Mektige Utfriers føtter, som alene kan jage fienden på flukt. Dette gjør han normalt ikke. Han er listig, og kjenner de mest effektive måter å gjennomføre sine planer på når han kommer til stakkers falne mennesker i form av en lysets engel. I denne forkledning virker han på sinnet, og lokker fra den sikre og rette sti. Han har alltid været ærgjerrig etter at motvirke Kristi gjerninger og opprette sine egne krefter og krav. Han forleder bedragede mennesker under påskudd av å Kristi gjerninger og mirakler er vitenskabelige prinsipper; og viser dem som resultat av menneskelig dyktighet og kraft. Derved vil han i siste ende få mange menneskesinnet til at utslette al sand tro på Kristus som Messias, Guds Sønn.

Satan arbeidede på en likende måte da Guds kraft viste sig i Egypt gjennom Moses. Han viste gott at da Moses var valgt av Gud til å bryte trelldommens åket fra Israels barn; og han viste også at Moses arbeide var et bilde på Kristus, som kom for å bryte syndens regjerning over menneskeslekten, og utfri dem som var fanger i dets makt. Han var klar over at da Kristus visste sig, ville mektige gjerninger og mirakler bli utført av ham, så han kan vite at Faderen har sendt ham. Han skjælvede over hans makt. Han besluttede å utføre et arbeide som har to mål: (1) Å ødelegge Moses innflytelse, som Guds tjener, ved å bruke hans agenter til at motarbeide Guds sande verk; (2) Å utøve en innflytelse ved hans arbeide gjennom spåmann som ville nå ned gjennom alle tider, og ødelegge den sande tro i mange menneskers sinn, ved mektige mirakler der utføres av Kristus, da han kom til denne verden.

Det var Guds kraft, og ingen menneskelig innflytelse eller kraft Moses hadde, som avfødte miraklene over for Farao. Der kom tegn og undere for at overbevise Farao om at den store ”JEG ER” hadde sendt Moses, og at det var kongens plikt å la Israel reise, så de måtte tjene den levende Gud. Farao kalde spåmennene til å utføre deres trolldom. De viste også tegn og undere; for de arbeidede ikke kun ved deres egen vitenskap, men ved deres guds kraft, djevelen, som arbeidede ivrig gjennom dem for å gjennomføre hans bedrageriske arbeide. Endog her viste Guds kraft sig som overmektig over Satan; for spåmennene kunne utføre alle de mirakler som Gud utførte gjennom Moses. Kun noe få av dem kunne de utføre. Spåmennenes stave ble til ormer, men Arons stav oppslukte dem. Og når de forsøkte å lage mygg, kunne de ikke, men var tvunget til at anerkjenne over for Farao: ”Dette er Guds finger.”

Satan ville have frigitt Israels barn fra trelldom. Så de kan tjene Gud. Han har arbeidet gjennom spåmennene på en måte der forherder tyrannens hjerte imot de mirakuløse manifestasjoner i Guds kraft. Han ville også rokke ved Moses og Aarons tro på den guddommelige opprinnelse i deres misjon, og så ville hans redskaper få overhånd. Men etter at spåmennene ikke kunne gjøre myggeplagen, kunne de ikke etterligne Moses og Aaron. Gud ville ikke la satanisk bedrag fortsette. Hans styrene kraft avskar den kanal hvorigjennom Satan arbeidede, og også de instrumenter som Satan arbeidede så forunderlig igjennom ikke kunne redde dem selv fra plagerne. Vi leser: "Spåmennene kunne ikke holde stand for Moses' åsyn på grunn av byllene, for byllene var både på spåmennene og alle egypterne."

Da Kristus kom til jorden, fornyede Satan sitt angrep. Han kom til Frelseren i ørkenen, i skikkelse av en vaker ung mann, - mer lik en monark end en falden engel, - med skriften i sin munn. Han sagde: "Det står skrevet." Han bredte verden ut for Kristus i dens mest tiltrekkende lys, og etterlignede det for ham, som han ikke behøver at gjennomgår så meget lidelse for at få dens riger; Satan ville ettergi alle hans krav, hvis Kristus blot ville tilbede ham.

Satan blev i himmelen utilfreds over at han ikke kunne være den første og høyeste av rang, like med faderen, opphøyet over Kristus. I ørkenen håpede han å få fordeler ut av Kristi svakhet og lidelse, og få den hyllest fra ham, som han ikke kunne vitne i himmelen. Kunne han få held med det, så ville frelsesplanen have feilet, og menneskene ville være utstøtt i håpløs ulykke. Men Jesus gav ikke etter for fristerens antydninger et eneste øyeblikk; tvert imot hevede han sin overlegne kraft ved at byde ham, "Bort med dere" Satan ble bremset. Han vendte sin oppmerksomhet til at fullføre sin hensikt på en anden måte, - ved at vinde den ære fra menneskeslekten, som ble nektet ham i himmelen, og ved Jesus på jorden; og her var han blot for successrik.

Gjenløsningsplan ble ikke forpurret. Den dyrebare pris er blitt betalt for menneskers gjenløsning. Og nu forsøker vor store sjelefiende at rive fundamentet for det kristne håp bort, ved at vende menneskers tanker i en sådan kanal, at de ikke får gagn av det store offer der er gjort. Han får dem til at tro at de ikke kan gjøre meget godt uten en forsoning, så de ikke skal gjøre sig avhengig av en korsfestet og oppstanden frelser; at deres egne fortjenester vil berettige dem til Guds gunst. Og så ødelegger han tilliten til bibelen, velvitende at lykkes det for ham, og tro på denne oppdagelse setter et merke på ham selv vil utslettes, så er der ingen bånd til de seire han ville kunne få.

Hvis fristeren kan bedra menneskesinnet så meget, at dødelige mennesker tror at de har nedarvet kraft til at utføre store og gode gjerninger, så holder de op med at stole på Gud. De anerkjenner ham ikke som en overmektig kraft. De giver ikke Gud den ære som han gjør krav på, og som passer for hans store og fortreffelige majestet. Satans formål utføres sådan; og han jubler over at fallene mennesker opphøyer formastelig sig selv, likesom han opphøyede sig selv i himmelen, og blev utstødd. Han ved at hvis de går denne vei, er deres ruin like så sikker, som hans egen var.

Et annet middel, hvor Satan prøver at skille sjelen fra Gud, er hvor mennesket skal tro at bønn kun er en nyttesløs form. Han ved godt hvor nødvendig meditasjon og bønn er; og ved hans bedrag vil han skille tankesinnet fra disse betydningsfulle øvelser, så sjelen ikke higer etter den Almektiges hjelp, og får styrke til at motstå hans angrep. Troens bønn er den kristnes store styrke, og vil med sikkerhet få overhånd. Dette er derfor at Satan antyder at vi ikke har bruk for bønn.

Forsømmelse av bønn får mennesker til å stole på sin egen styrke, og åpner døren for fristelser. I mange tilfeller blir forestillingene fortryllet av vitenskapelig forskning, og mennesker føler seg smigret ved bevisstheten om deres egne forstandsevner . Den vitenskap som har med behandlingen av menneskesinnet å gjøre, er blitt lovprist svært mye. Den er bra til sitt bruk, men Satan vil gjøre bruk av den som et mektig redskap til å villede og ødelegge mennesker. Hans knep blir mottatt som fra himmelen. Slik får han en tilbedelse som passer ham godt. Den verden som man mener har hatt så mye nytte av frenologi og magnetisme, har aldri vært så fordervet som nå. Ved disse vitenskaper ødelegges ærbarheten, og grunnvollen er lagt til spiritualisme. Og tusende taler med, og får undervisning fra, denne dæmongud, og handler etter hans lære, al den stund som de tror de adlyder Guds stemme gjennom deres døde venner.
(Konkluderes neste uke)