The Signs of the Times d. 12. desember 1892

Tilbake

Veien til Kristus II - Overgivelse og bekjennelse

Når vi angrer vår synd, behøver vi ikke gå i kloster som Luther gjorde, og pålegge oss selv botsøvelser som soning for vår synd, og tro at vi ved det kan vinne Guds velbehag. Spørsmålet lyder: "Skal jeg ofre min førstefødte for min synd, min livsfrukt for mine overtredelser? Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett...vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud" (Mika 6,7.8). Og salmisten sier: "Et hjerte som er brutt og knust, ringeakter du ikke, Gud" (Sal 51,19). Johannes skriver: "Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett" (l Joh 1,9). Den eneste grunn til at vi ikke har fått syndsforlatelse, er at vi ikke har bekjent overfor ham som vi har såret med våre overtredelser og gjennomboret med vår synd, at vi er overtredere og behøver hans nåde. Når bekjennelsen kommer fra hjertedypet, vil den finne veien til Guds hjerte, for Herren er nær hos den som har et sønderknust hjerte, og han frelser den som har en knust ånd.

Det er et stort mistak å tro at å bekjenne synd skader vårt omdømme og gjør at man mister innflytelse blant medmennesker. Mange som har en slik forkjert oppfatning, ser at de har gjort galt, men bekjenner det ikke. De unnlater å gjøre opp for den urett de har begått mot andre, og ved sitt eget liv forbitrer de andres livsvei og legger en mørk skygge over den. Det vil ikke skade ditt gode omdømme å bekjenne din synd. Få vekk den falske følelse av å være noe. Fall på klippen og bli knust, og Kristus vil gi deg den sanne og himmelske verdighet: Stolthet, selvopphøyelse og egenrettferdighet må ikke få hindre noen i å bekjenne sin synd, så de går glipp av løftet: "Den som skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet" (Ordsp 28,13). Forsøk ikke å skjule noe for Gud, og unnIat ikke å bekjenne det du har gjort galt mot andre. "Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet" (Jak 5,16). Mange synder blir ikke bejent, og de vil møte synderen på dommens dag. Det er langt bedre å gjøre seg ferdig med dem nå, bekjenne dem og bli kvitt dem, mens han som var vårt sonoffer, fremdeles taler vår sak. Forsøm ikke å bli klar over hva Gud ønsker i et slikt tilfelle. Din egen sjels sunnhet og andres frelse avhenger av den måten du løser dette spørsmålet på. "Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere" (1 Pet 5,6.7). Det er den ydmyke og søn der knuste som kan fatte noe av korset og Guds kjærlighet. Rike velsignelser får de som oppfyller betingelsene for å få del i Guds nåde.

Vi må overgi oss til Gud, så han kan fornye og hellige oss og gjøre oss skikket for himmelen. Vi må ikke sette vår lit til fremtiden. Det er i dag vi skal gi oss selv til ham og nekte å være syndens tjenere. Tror du at du kan kvitte deg med synden litt etter litt? Gi slipp på det alt sammen nå. Avsky det Jesus avskyr, og elsk det Jesus 'elsker. Har han ikke ved sin død og ved sine lidelser gjort det mulig for deg å bli renset for synd? Når vi begynner å forstå at vi er syndere, og vi faller på klippen og blir knust, vil de evige armer omslutte oss, og vi kommer nær til Jesu hjerte. Der blir vi grepet av hans kjærlighet og får avsky for vår egen urettferdighet. Vi må komme nærmere foten av korset. Jo mer vi ydmyker oss der, desto større vil Guds kjærlighet bli. Kristi nåde og rettferdighet vil ikke kunne gagne den som føler seg frisk, som synes han er rimelig god og er tilfreds med sin egen tilstand. Det er ikke plass for Jesus i det hjerte som ikke forstår at det behøver lys og hjelp.

Jesus sier: "Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres" (Matt 5,3). Det er en fylde av nåde hos Gud, og vi kan få et rikt mål av hans Ånd og kraft. Nøy deg ikke med å leve på egenrettferdighetens agner, men gå til Herren. Han har en vakker kledning til deg, og hans armer er åpne for å ta imot deg. Kristus vil si: "Ta de skitne klærne av ham og kle ham i høytidsklær."

Men skal vi vente til vi føler at vi er blitt renset? Nei, Kristus har lovet: "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett" (l Joh l ,9). Guds ord sier at Gud har godtatt deg. Du må ikke vente på å bli fylt med vidunderlige følelser før du kan tro at Gud har hørt din bønn. Dine følelser skal ikke være rettesnoren for deg, for følelsene er like ustabile som skyene. Du må ha et fast grunnlag for din tro. Herrens ord er mektig, og du kan stole på det. Han sier: "Be, så skal dere få." Se hen til Golgata. Har ikke Jesus sagt at han er din talsmann? Har han ikke sagt at hvis du ber om noe i hans navn, skal du få det du ber om? Du må ikke stole på din egen godhet eller dine gode gjerninger. Du skal stole på rettferdighetens sol. Du skal tro at Kristus har tilgitt din synd og tilregnet deg sin rettferdighet.

Du må komme som en angrende synder og i Jesu navn, han som er din guddommelige talsmann. Du kommer til en nådig Far som gjerne tilgir, og du må tro at han vil gjøre det han har lovet. De som ønsker å bli velsignet av Gud, må banke på, vente ved nådens trone med full tillit, og si: Du, Herre, har sagt: "Den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for." Herren ønsker at de som søker ham, skal tro på ham som kan gjøre alt for dem.

Ved noen velkjente eksempler forsøker Jesus å vise oss hvor villig Gud er til å høre og besvare våre bønner. Han sier: "Eller er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm, når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham" (Matt 7,9-11). Ved eksemplet om foreldrenes naturlige kjærlighet til sine barn, viser Kristus at Gud er villig til å hjelpe. Hvilken far ville nekte barnet sitt mat når det ber om det? Skal vi vanære Gud ved å tro at han ikke vil høre sine barns bønner? Kan vi tenke oss foreldre som ville fleipe med barna sine og love dem noe bare for å kunne skuffe dem? Ville en far love barnet god og nærende mat, og etterpå gi det en stein? Når mennesker som er onde, gir barna gode gaver, hvor meget mer skal da ikke den Far som er i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham? Herren lover å gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham om det.

Når synderen tror, og angrer og bekjenner sin synd, legger Kristus sin rettferdighet til for at det falne menneskes bønn kan stige opp til Gud som en velluktende røkelse, og Guds nåde bli gitt til den troende. Jesus sier til engstelige, angrende mennesker at de skal søke vern hos ham og slutte fred med ham (Jes 27,5). "Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull" (Jes 1,18). Vil du la Herren gjøre saken opp med deg? Vil du la din trofaste skaper bevare deg? Kom og la oss leve i lyset fra hans ansikt og be som David: "Rens meg fra synd med isop, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø" (Sal 51,9). Rens i tro ditt hjerte med Jesu blod, for det alene kan gjøre deg hvitere enn snø. Men du sier kanskje: "A måtte gi avkall på alle mine avguder, vil knuse mitt hjerte." Å oppgi alt for Gud blir sammenlignet med å falle på klippen og bli knust. Vi må gi avkall på alt for ham, for hvis vi ikke blir knuster vi verdiløse.

Når du vender deg fra de skjulte brønner som ikke holder vann, og i Jesu, din talsmanns, navn kommer direkte til Gud og ber om det du.behøver, vil Kristi rettferdighet bli åpenbart som din rettferdighet og Kristi fortjeneste som din fortjeneste. Da vil du forstå at rettferdighet kan du bare oppnå ved tro på Kristus, for i ham er Guds fullkomne karakter blitt åpenbart, i hans liv kom hellighetens prinsipper til syne. Ved blodet fra Kristisonoffer blir synderen løst fra trelldom og fordømmelse. Ved den syndfrie stedfortreders fullkommenhet kan han i ydmykhet holde alle Guds bud. Uten Kristus er han under lovens fordømmelse og er stadig en synder, men ved troen på Kristus blir han rettferdiggjort for Gud.