The Signs of Times d. 18. november 1903

Tilbak

Virkin bn

Virkin bn

Bn er ikki ein httur at bta fyri synd. Hon er ikki bt. Okkum ntast ikki at koma til Gud sum glata rnsflk, t Kristus hevur goldi revsingina fyri brot okkara. Hann hevur fingi til vega stt fyri okkum. Bl Hansara reinsar fr allari synd.

Bnir okkara eru eins og brv send av jrini, sum stla eru til Fair okkara himli. Tr bnirnar, sum fara upp fr sonnum, eymjkum hjrtum, na vissuliga upp til Hann. Hann sr hvrt ttleiddu brn Hansara eru falsleys. Hann harmast okkara veikleikar, og styrkir okkum veiku stuni. Hann hevur sagt, "Bii, og tit skulu fa, fyri at glei tykkara kann vera fullkomin."

Ngv mannafamiljuni vita ikki hvat tey eiga at bija um. Men Harrin er gur. Hann hjlpir veikleikunum vi at geva teimum or at siga. Tann, sum kemur vi halgum ynskjum, hevur frtt at koma til Fairin um Kristus, millumgongumann okkara. Bnirnar, sum vera lagdar Frelsarans gylta roykilsislat, i Hann vann, gtakast af Fairinum.

Gloym ikki at ll lyftini ori Guds eru til okkara. Legg Jehovas lyftisor fram tnar bnir, og krev so eftir lyfti hansara. Or hansara er trygdin fyri at t skalt fa andaliga signing, t i t biur trgv. Bi haldandi, og t vilt ovfarast av at fa rkiliga, og meira enn alt ta, sum t frt bii um ella hugsa tr. Ven teg bara vi eitt avmarka lit Gud. Kasta allar tnar ekkar Hann. Ba Honum sani toli, og Hann vil gera ta.

Vit skulu ikki koma sjlvrttvs fram fyri Gud, men eymjkleika, mean vit ihra syndir okkara. Hann er veldigur at hjlpa, og vil gera meira fyri okkum enn vit duga at bija ella hugsa okkum. Hann hevur yvirfl himmalsins at fylla okkara trvir vi. "ll g gva og ll fullkomin gva er omanfr og kemur niur fr Fair ljsanna, sum ikki er broyting ella skiftandi skuggi hj." Gud er heilagur, og "menninir skulu allastani bija so, at teir lyfta upp heilagar hendur uttan vreii og trtu."

Vit skulu bija i navni Kristusar, vlgera okkara. Bnir hava viri bara tr vera sagdar navni hansara. Hann hevur bygt brgv um syndagjnna. gjgnum stt sttaroffur hevur hann bundi tey trgvandi til seg sjlvan og Fairin. Og heldur ikki er naka anna navn undir himli, sum vit skulu vera frelst vi. Gud er kongur okkara, og vit eru tegnar hansara. Einans at kenna til vilja hansara, tekur ikki burtur ta neyuga vi at bera fram sannar bnir um hansara hjlp; ella neyuga dni til at vera lg hansara lin og samstarva vi hann, t i umrur at fa bnarsvar. tann htt verur rki hansara stovna hjrtum okkara. Leiti til Harran, mean Hann er at finna, kalli Hann, ta stund Hann er nr! Hin gudleysi sleppi lei sni, og hin rttvsi hugsanum snum, og vendi vi til Harran, so skal Hann miskunna honum til Gud okkara, t Hann skal rkiliga fyrigeva.

Vit skulu fyrst "skja Guds rki og rttvsi hansara." Vit skulu ikki einans vera tilreiar at taka mti signingunum, sum Gud vil thella til tey, sum skja hann av heilum huga, hjartaliga og satt. Vit mega eisini halda hjarta opi, um vit vilja taka mti ni Kristusar.

Vit skulu ikki halda prdikur fyri Harranum bnum okkara. Okkum ntist ikki at siga honum fr um okkara lvssgu. Vit eru ikki fr fyri at siga honum naka, sum hann ikki frammanundan veit. Hann kennir okkara innastu tankar. Hvrt loyndarml er honum opinbera. Einki kann goymast fyri honum.

Eitt lgi mlbrk er hskandi at brka bn, lkamiki um bnin er borin fram fr einum talarastli, inni familjuni ella frleika. Serliga vi almennari bn eigir ein at nta eitt einfalt ml, soleiis at onnur kunnu skilja hvat ein sigur, og soleiis kunna gera felagsskap bnini hj einum.

Gud hoyrir bnirnar fr familjuni, og hvrt tr koma fr alsknum hjrtum. Jesus sigur: "T har sum tveir ella tr eru savna saman navni Mnum, eri Eg mitt millum teirra."

Vanrk ikki bnirnar loyndum. "Men t, t i t biur far inn kamar titt, lat aftur hur tna og bi til Fair tn, sum er loyndum! T skal Fair tn, sum sr loyndum, lna tr."

Vit skulu ikki gvast so ngv av tankum um okkara syndir og ltir, at vit halda uppat at bija. Nkur sggja snar stru veikleikar og syndir, og gerast mtfallin. Satan kastar sn myrka skugga tey og Harran Jesus, teirra sttaroffur. Tey siga, at ta er meiningsleyst at bija. Mnar bnir eru so blandaar vi ndum tankum, at Harrin vil ikki lurta eftir teimum. Hesar myndanir koma fr Satan. Kristus mtti og st mti hesari freisting sum menniskja, og hann veit hvussu hann skal hjlpa teimum, sum freistast hendan htt. "Hann hevur dgum holds Sns vi hrum rpi og trum bori fram bnir og neyarrp til Hansara, sum var mentur at frelsa Honum fr deyanum; og Hann var bnhoyrdur t r angist Sni."

Ngv, sum ikki skilja at ivin kemur fr Satan, gerast mtfallin og vera sigrai bardaganum. Stega ikki bnini fyri ta um tankarnir eru ndir. Um vit kundu bii ein rttan htt egnum vsdmi og egnari styrki, so kundu vit eisini havt liva rtt, og skuldu t ikki havt fyri neyini sttaroffur. Men fullkomn hvlir yvir alla mannattina. Mlast skal til at venja sinni soleiis, at t llum einfaldi kanst siga vi Harran jst ta, sum tr ntist. T i t flytir tna bn fram fyri Gud og biur um fyrigeving fyri syndina, fer ein reinari og halgari dmur at umgira teg.

T i t biur um gerandis signingar, so minst til at Harrin kanska sr, at bn tn ikki er til ttt besta ella at ta ikki er til Hansara ru at veita jst ta, sum t longdist eftir. Men Hann fer at svara tnari bn og at geva tr jst ta, sum er ta besta fyri teg.

T i Paulus ynskti at fa eina torn r holdi snum, svarai Harrin ikki bn hansara vi at taka tornina, men vi at geva honum nina til at bera hesa royndina. "Ni mn," segi Hann, "er tr ng miki." Paulus gleddi seg um svari til bn sna, og segi: "Ngv heldur vil eg t fegin rsa mr av mttloysi mnum, fyri at mttur Krists m taka sr bgv hj mr." T i sjk bija um at fa heilsuna aftur, svarar Harrin ikki alt teirra bnum jst tann htt sum tey ynskja. Men eisini um tey ikki beinleiis vera lekt, so kemur Hann til teirra og gevur teimum ta, sum hevur ngv strri viri, sum er nina til at bera sna sjku.

"Men fattast onkrum av tykkum vsdm, so bii hann til Gud um hetta, Hann, sum gevur llum gjarna og brigslar ikki so skal hann vera honum givin. Men hann bii trgv, uttan at ivast! T hann, i ivast, er lkur havsbylgju, i verur rikin og kastaur av vindinum."

afsn nr:1
afsn nr:2
afsn nr:3
afsn nr:4
afsn nr:5
afsn nr:6
afsn nr:7
afsn nr:8
afsn nr:9
afsn nr:10
afsn nr:11
afsn nr:12
afsn nr:13
afsn nr:14
afsn nr:15
afsn nr:16