Det Kristne hjem kapitel 43. Fra side 196.     Fra side 255 i den engelske utgave.tilbake

PÅVIRKNING AV FOSTERET

Om å kvalifisere seg som mor. - Alle kvinner trenger å lære seg tålmodighet før de blir mødre. Gud forventer at de skal være skikket til denne store oppgaven. Når moren har et personlig samfunn med Kristus, har hennes arbeid evighetsverdi. Dets betydning er større enn vi fatter. Moren har et hellig kall fra Gud.

Jesus bør være til stede i hjemmet. Når han får gjennomsyre hennes kjærlighet, kan hjemmet bli et Betel. Mann og hustru bør samarbeide. Hvor annerledes ville ikke verden være dersom mødrene overgav seg selv og barna til Gud, både før og etter fødselen

Påvirkningene før fødselen. - Den innflytelse moren har på barnet i tiden før fødselen, blir ofte ikke tillagt så stor betydning som den fortjener. Men det ser annerledes ut fra himmelens synspunkt. Det budskap som ble overbrakt av Guds engel, og gjentatt på den mest høytidelige måte, viser at disse forhold krever samvittighetsfull omtanke.

Gjennom de ord som ble talt til den hebraiske mor (hustruen til Manoah) , taler Gud til mødre i alle tidsaldre. "Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta seg i vare for." Morens livs vaner har stor betydning for barnets fremtidige trivsel. Hun må styre sin appetitt og sine lidenskaper etter sunne prinsipper. Det er alltid noe hun må uungå og noe hun må motarbeide, dersom Guds hensikt med å gi henne et barn skal bli oppfylt.

Verden er full av snarer som ligger gjemt i de unges vei. Den store mengde er tiltrukket av et liv i selvisk og sanselig nytelse. De aller fleste mennesker er ikke i stand til å se de skjulte farene, og forstår heller ikke hvilke fryktelige følger det vil få å gå på den veien som de tror fører til lykke og fred. Ved å gi etter for appetitten og lidenskapene sløser de bort sine krefter og utallige menneskers liv blir ødelagt for tid og evighet. Foreldrene bør ikke glemme at barna vil møte disse fristelsene. Til og med før barnet blir født, er det nødvendig å legge forholdene til rette for at det skal kunne gå seirende ut av kampen mot det onde.

Dersom moren gir etter for sine egne lyster i tiden før barnet blir født, og dersom hun er selvisk, utålmodig og dømmesyk, vil disse trekk gjenspeiles i barnets holdning. På denne måten har mange barn som fødselsgave mottatt en nesten uovervinnelig hang til det onde.

Men dersom moren står urokkelig fast på riktige prinsipper, dersom hun er måteholden og fornekter seg selv, og dersom hun er mild, vennlig og uselvisk, vil hun kunne overføre de samme verdifulle karaktertrekk til barnet.

Avgjørende forholdsregler før fødselen. - Det er en svært alminnelig feil at moren ikke gjør noen forandring i sitt liv i tiden før barnet blir født. Det er viktig og nødvendig å lette hennes byrder mens hun går svanger. Det foregår store forandringer i hennes organisme, og hun trenger mye friskt blod. Derfor må hun ha mer næringsrik mat, som blir omsatt i livgivende blod. Med mindre hun får tilstrekkelige mengder nærende kost, kan hun ikke beholde sin fysiske styrke, og barnet blir berøvet noe av den livskraft det skulle ha. (Se "Råd og Vink", kapitlet om kosthold under svangerskap.)

Hennes påkledning krever også omtanke. Klærne bør være slik at de beskytter henne mot kulde og trekk. Hun bør ikke stadig bruke av sitt fysiske overskudd for å erstatte mangelen på varme og passende klær.

Dersom moren ikke får tilstrekkelig med fullverdig kost, vil det påvirke blodet både når det gjelder mengde og kvalitet. Barna vil arve de samme svakheter. De vil vanskelig kunne nyttiggjøre seg mat som kan omsettes til godt blod som styrker hele organismen. Både morens og barnets velvære avhenger av gode, varme klær og tilstrekkelig næringsrik mat.

Det bør gjøres store anstrengelser for at morens omgivelser skal være så hyggelige som mulig. Fareu har et særlig ansvar. Han skal gjøre alt som står i hans makt for å lette morens byrder, og legge forholdene best mulig til rette for henne. Han bør være omgjengelig, høflig, mild og omsorgsfull, alltid oppmerksom overfor hennes behov. Ofte blir det vist større hensyn mot dyrene i fjøset enn mot enkelte mødre i den tiden de går svanger. Side-198

Ikke trygt å føye appetitten. - Det er mange som innbiller seg at moren kan la appetitten løpe løpsk på grunn av den stilling hun er i. Dette er imidlertid en stor feiltagelse. En slik oppfatning er mer grunnet på skikk og bruk enn på sunn fornuft. Kvinnens appetitt i svangerskapstiden kan være svært skiftende, ustadig og vanskelig å tilfredsstille. Hun må ikke la vanene ta overhånd, slik at hun spiser alt hun har lyst på, uten å spørre fornuften til råds for å finne ut hva slags mat som vil gi hennes kropp tilstrekkelig næring, og tjene til barnets vekst og utvikling. Maten bør være næringsrik, men ikke av en oppeggende art. . . .

Hvis det noen gang er viktig å leve på et enkelt kosthold og å være nøye med hvordan maten er sammensatt, er det i denne avgjørende perioden.

Kvinner som har faste prinsipper, og som er blitt grundig undervist, vil ikke avvike fra et enkelt kosthold i denne tiden. De vil alltid ha klart for seg at et annet liv er avhengig av dem, og vil vise forsiktighet i sine livsvaner, særlig når det gjelder kostholdet. De bør holde seg borte fra alt som er opphissende og har liten næringsverdi, selv om det smaker aldri så godt. Det er altfor mange som forsøker å overtale dem til å gjøre ting som fornuften tilsier at de ikke bør gjøre. Mange barn blir født med dårlig helse på grunn av at moren har gitt etter for appetitten. . . .

Dersom moren spiser så mye at fordøyelsesorganene blir overbelastet og anstrengt til det ytterste for å bryte ned de forskjellige stoffene, gjør hun ikke bare en stor urett mot seg selv, men hun legger også grunnlaget for sykdommer hos barna. Dersom hun velger å spise alt det hun har lyst på, uten å tenke på følgene, vil hun før eller senere måtte unngjelde for det. Men det er ikke bare hun som blir straffet. De uskyldige barna må lide på grunn av hennes tankeløshet.Side-198

Selvkontroll og måtehold. - Morens fysiske behov må ikke i noe tillelle bli forsømt. To menneskeliv avhenger av henne. Derfor bør hennes ønsker bli møtt med forståelse, og hennes behov rikelig dekket. Men i høyere grad enn ellers bør hun i løpet av denne tiden unngå alt som kan svekke henne fysisk og mentalt. Dette gjelder ikke bare kostholdet, men også alle andre ting. Det er Gud selv som gjennom sitt ord har lagt den mest alvorlige forpliktelse på henne om å øve selvkontrol1.

Ved å innarbeide vaner for strengt måtehold i tiden før barnet blir født, legger moren grunnlaget for en rettlinjet karakter hos barnet. . . . Vi må ikke forholde oss likegyldige til disse ting.

Vær glad og tilfreds. - Enhver kvinne som skal bli mor, bør prøve å utvikle en glad og optimistisk holdning, uansett ytre omstendigheter. Hun bør huske på at alle anstrengelser i denne retning vil bli mangfoldig belønnet gjennom barnas fysiske og moralske utrustning.

Men dette er ikke alt. Gjennom riktige vaner kan hun lære seg å være glad og tillitsfull i sitt tankeliv, og gjenspeile noe av sin egen lykke til resten av familien og til alle andre hun omgås. I stor grad vil hennes helsetilstand bli bedre. Hun vil få ny livskraft, og blodet vil ikke lenger flyte langsomt gjennom årene, slik tilfellet er når hun gir etter for tungsinn og fortvilelse. Både mentalt og moralsk vil hun bli opplivet av sitt gode humør. Viljekraften kan motstå skiftende sinnsstemninger og kan berolige opprørte nerver på en forunderlig måte.

De barna som er blitt frarøvet den livskraften de skulle arve fra sine foreldre, bør få mye omsorg. Dersom foreldrene tar nøye hensyn til lovene for vår tilværelse, kan de oppnå en langt bedre helsetilstand.

En tillitsfull holdning. - Den som forbereder seg til å bli mor, burde alltid la tankene dvele ved Guds kjærlighet. Sinnet burde være fylt av fred. Hun skulle finne hvile i Jesus og handle i samsvar med hans ord. Aldri burde hun glemme at hun er Guds medarbeider.

neste kapitel