| Den Store Striden kapitel 3. Fra side 27. Fra side 49 i den engelske utgave. |
(27)I sitt andre brev til menigheten i Tessalonika forutsa apostelen Paulus det store frafallet som ville føre til at pavedømmet ble opprettet. Han skriver at før Jesu gjenkomst «er frafallet først kommet, og syndens menneske er blitt åpenbart, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og opphøyer seg over alt det som kalles gud eller som blir tilbedt, slik at han sitter som om han var Gud i Guds tempel og viser seg selv fram som om han er Gud.» Videre advarer han sine trosfeller om at «lovløshetens hemmelighet er allerede nå i virksomhet.» 2 Tess 2,3-4,7. Allerede på den tiden så han at villfarelser snek seg inn i menigheten, og at dette ville bane veien for pavedømmet. rett (27)Gradvis utførte «lovløshetens hemmelighet» sin bedragerske, blasfemiske virksomhet. I begynnelsen skjedde det stille og ubemerket, men etter hvert som den ble sterkere og fikk kontroll over menneskenes sinn, foregikk det mer åpenlyst. Nesten ubemerket trengte hedenske skikker inn i den kristne kirken. Tendensen til å inngå kompromisser og til å tilpasse seg, ble en tid hemmet av de fryktelige forfølgelsene som menigheten ble utsatt for under hedenskapet. rett (27)Men da forfølgelsene ble innstilt og kristendommen fikk innpass ved de fyrstelige hoffene, ble Kristi og apostlenes enkelhet og ydmykhet erstattet med den stoltheten og prakten som kjennetegnet hedenske prester og makthavere. Guds bud og befalinger ble byttet ut med menneskelige teorier og overleveringer. rett (27)Konstantin den Stores såkalte omvendelse til kristendommen vakte stor glede. (Han levde ca. 280-337). Verden tok på seg rettferdighetens kappe og vandret inn i menigheten. Fra nå av ble menigheten mer og mer korrupt. Hedenskapet som man tilsynelatende hadde fått bukt med, vant kampen. Dets ånd kontrollerte kristenheten. Hedenske læresetninger, seremonier og overtroiske ritualer ble en integrert del av de kristnes tro og gudstjenesteform. rett (27)En suveren kirkefyrste (27)Satan prøvde en gang å få i stand et kompromiss med Kristus. Han oppsøkte Guds Sønn i ødemarken for å friste Ham. Etter at han hadde vist Ham alle verdens riker og deres herlighet, tilbød Satan å gi Ham alt dette hvis Kristus bare ville anerkjenne hans suverenitet. Kristus irettesatte den overmodige fristeren og tvang ham til å fjerne seg. rett (28)Men Satan har større hell med seg når han bruker de samme fristel sene overfor mennesker. For å sikre seg verdslig vinning og ære, lot kirken seg forlede til å søke popularitet og støtte hos verdslige makthavere. Etter at kirken på denne måten hadde forkastet Kristus, ble den overtalt til å vise lojalitet mot den ondes representant - biskopen i Roma. rett (28)En av romerkirkens viktigste læresetninger går ut på at paven er det synlige overhodet for Kristi kirke, og at han har fått tildelt suveren myndighet over biskoper og prester overalt i verden. Han har til og med gitt seg selv guddommelige titler. Han er blitt titulert som Gud og erklært ufeilbar, og han krever å bli hyllet av alle mennesker. Gjennom romerkirken krever Satan det samme som han krevde av Kristus i ødemarken, og mange er klar til å hylle ham. rett (28)Men de som frykter og ærer Gud, møter denne gudsbespottelige utfordring på samme måte som Kristus møtte den listige fienden: «Herren din Gud skal du tilbe, og bare Ham skal du tjene.» Luk 4,8. Gud har aldri så mye som antydet i sitt Ord at Han har utnevnt et menneske til å være overhode for kirken. Læren om pavens overhøyhet er stikk i strid med Den hellige skrift. Paven har ingen annen makt over Kristi menighet enn den han selv har ranet til seg. rett (28)Romerkirkens tilhengere har hele tiden anklaget protestantene for vranglære, og for at de har skilt lag med den sanne kirken med vilje. Slike anklager passer bedre på dem selv. Det er de som har sviktet Kristus og forlatt «den tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige.» Jud 3. rett (28)Satan var fullstendig klar over at Den hellige skrift ville sette mennesker i stand til å gjennomskue hans bedrag og motstå hans makt. Selv verdens Frelser motsto hans angrep ved hjelp av Guds Ord. Hver gang Han ble angrepet, løftet Han sannhetens skjold og sa: «Det står skrevet.» Med kraften og visdommen i Guds Ord avviste Han alle forslag fra fienden. Hvis det skulle lykkes for Satan å beholde makten over mennesker og stadfeste den pavelige maktrane rens autoritet, måtte han holde folk i uvitenhet om Skriften. rett (28)Bibelen opphøyer Gud og setter dødelige mennesker på deres rette plass. Derfor måtte sannheten skjules og undertrykkes. Slik resonnerte romerkirken. I århundrer var det forbudt å utbre Bibelen. Folk fikk ikke lov å lese den eller ha den i sine hjem, og samvittighetsløse prester og prelater tolket den til støtte for sine egne påstander. Det resulterte i at paven nesten overalt ble anerkjent som Guds stedfortreder på jorden, utrustet med myndighet over kirke og stat. rett (29)Da Boken som avslørte villfarelse var skaffet av veien, kunne Satan gjøre som han ville. Ifølge profetien skulle pavemakten «sette seg fore å forandre tider og lov» (Dan 7,25), og den var ikke sen med å gå til aksjon. For å gi de nyomvendte hedningene en erstatning for billedtilbedelse og på den måten lette deres formelle overgang til kristendommen, ble tilbedelsen av bilder og relikvier gradvis innført i den kristne gudstjenesten. rett (29)Et alminnelig kirkemøte godkjente til sist denne systematiske bruken av avguder. Kronen på dette vanhellige verket kom da Roma dristet seg til å fjerne det andre budet fra Guds lov, det budet som forbyr bildetilbedelse, og så dele det tiende budet for å beholde det opprinnelige antallet. rett (29)En ny hviledag (29)Til å begynne med gikk man ikke åpenlyst fram. I de første århundrer hadde alle kristne helligholdt den bibelske sabbaten. De ville gjerne ære Gud, og fordi de trodde på at Hans lov var uforanderlig, våket de nøye over de hellige budene. Men Satan arbeidet med stor list gjennom sine håndlangere for å nå sitt mål. For å få folk til å interessere seg mer for søndagen, ble den gjort til en festdag til minne om Kristi oppstandelse. Det ble holdt gudstjenester på denne dagen. Likevel ble den bare betraktet som en fridag, og sabbaten ble fremdeles holdt hellig. rett (29)Som en forberedelse for de forandringene han hadde planlagt, hadde Satan i tiden før Jesu første komme fått jødene til å innføre så mange strenge krav i forbindelse med sabbaten at sabbatshelligholdelsen ble rett (29)en byrde. På denne måten ble sabbaten stilt i et dårlig lys, og dette brukte Satan nå til sin fordel ved å få folk til å forakte den som en jødisk ordning. Mens de kristne i alminnelighet fortsatte å feire søndagen som en gledesdag, fikk han dem til å gjøre sabbaten til en trist og dyster fastedag for på den måten å vise deres motvilje mot jødedommen. rett (30)Keiser konstantins søndagslov (30)Kirkens biskoper tilskyndet ham til dette, for i sin ærgjerrighet og higen etter makt forsto de at dersom både kristne og hedninger holdt den samme dagen, ville det bli lettere for hedningene å ta imot kristendommen, og så ville kirkens makt og anseelse bli styrket. Selv om mange oppriktige kristne litt etter hvert begynte å tillegge søndagen en viss grad av hellighet, betraktet de fremdeles den bibelske sabbat som Herrens dag og holdt den i samsvar med det fjerde budet. rett (30)Men erkebedrageren var ennå ikke ferdig. Han var fast besluttet på å samle kristenheten under sin fane og utøve sin makt gjennom sin representant, den stolte paven som ga seg ut for å være Kristi stedfortreder. Ved hjelp av halvt omvendte hedninger, ambisiøse prelater og verdslige prester gjennomførte han sin plan. rett (30)Fra tid til annen ble det holdt store kirkemøter der framtredende embetsmenn fra hele verden var samlet. Ved nesten hvert eneste kirkemøte ble sabbaten som Gud hadde innstiftet, skubbet litt mer til side, mens søndagen ble opphøyet tilsvarende. Slik ble den hedenske festdagen til sist hedret som en guddommelig ordning, mens den bibelske sabbat ble erklært for å være en levning fra jødedommen, og dens tilhengere ble fordømt. rett (30)Det hadde lyktes den frafalne å opphøye seg «over alt det som kalles gud eller som blir tilbedt.» 2 Tess 2,4. Han hadde dristet seg til å forandre det eneste budet i Guds lov som tydelig viser menneskeheten hen til den sanne og levende Gud. rett (30)I det fjerde budet blir Gud åpenbart som himmelens og jordens Skaper, og dette skiller Ham fra alle falske guder. Som et minne om skaperverket ble den sjuende dagen helliget til hviledag for menneskene. Den skulle for alltid minne dem om den levende Gud som kilden til alt liv, Han som de skulle ære og tilbe. Satan gjør alt for å få mennesker til å oppgi sin troskap mot Gud og vise ulydighet mot Hans lov. Derfor angriper han særlig det budet som peker på Gud som Skaperen. rett (31)Protestanter hevder nå at søndagen er de kristnes hviledag fordi Kristus sto opp den dagen. Men det finnes ikke noe belegg i Skriften for dette. Hverken Kristus eller apostlene tilla dagen en slik ære. Feiringen av søndag som en kristelig ordning, stammer fra «lovløshetens hemmelighet» (2 Tess 2,7) som allerede var virksom da Paulus levde. rett (31)Hvor og når adopterte Herren dette avkommet fra pavedømmet? Hvordan vil man forsvare en forandring som Den hellige skrift ikke godkjenner? rett (31)De mørke århundrer (31)Her gikk Jesu ord i oppfyllelse: «Dere skal til og med bli angitt av foreldre og søsken, av slektninger og venner. De skal drepe noen av dere. Og dere skal bli hatet av alle for Mitt navns skyld.» Luk 21,16-17. Forfølgelsen av de trofaste kristne ble nå voldsommere enn noen gang før, og verden ble en stor slagmark. I mange hundre år måtte menigheten søke tilflukt på ensomme og bortgjemte steder. Profeten sier: «Da flyktet kvinnen ut i ørkenen, hvor hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skulle gi henne mat der i 1260 dager.» Åp 12,6. rett (32)Da romerkirken kom til makten, begynte Den mørke middelalder. Mørket ble tettere etter hvert som kirkens makt vokste. Troen ble overført fra Kristus, Den sanne grunnvollen, til paven i Roma. I stedet for å stole på Guds Sønn og søke syndsforlatelse og frelse hos Ham, så folk opp til paven og de prestene og prelatene som han utstyrte med myndighet. Folk ble opplært til å tro at paven var deres mellommann, og at ingen kunne komme til Gud uten gjennom ham. Videre trodde de at han var Guds stedfortreder og derfor hadde krav på ubetinget lydighet. Hvis noen nektet å underordne seg, ble de hardt straffet både på kropp og sjel. På den måten ble folks tanker vendt bort fra Gud til feilende, villfarne og grusomme mennesker, ja, til selve mørkets fyrste som utøvde sin makt gjennom dem. Synden var forkledd i hellighet. rett (32)Når Guds Ord blir undertrykt og mennesket betrakter seg selv som øverste myndighet, kan vi ikke vente annet enn svik, bedrag og utskeielser. Da menneskelige lover og tradisjoner kom i høysetet, kunne man se hvor korrupt alt var blitt. Dette skjer alltid når Guds bud blir satt til side.Dette var en farlig tid for Guds menighet. De trofaste fanebærere var sannelig få. Selv om det hele tiden fantes sannhetsvitner, så det noen ganger ut som om villfarelse og overtro skulle få fullstendig overhånd og utrydde sann kristentro i verden. Evangeliet ble tapt av syne, det religiøse formvesenet bare økte, og folk ble tynget av strenge krav. rett (32)Ikke nok med at folk ble lært opp til å anse paven som deres mellommann, de skulle også stole på at deres egne gode gjerninger skulle sone for deres synd. For å dempe Guds vrede og vinne Hans velvilje, ble det blant mye annet forlangt at de skulle foreta lange pilegrimsreiser, gjøre botsøvelser, tilbe relikvier, bygge kirker, helgenskrin og altere og gi store pengegaver til kirken. Som om Gud var lik et menneske og kunne bli sint for bagateller eller blidgjort ved gaver og botsøvelser! rett (32)Kirken øker sin makt (33)De få som trofast bygde på Den sanne grunnvollen (1 Kor 3,10-11), ble rådville og forhindret i sitt virke fordi de falske læresetningene gjorde det hele så vanskelig. I likhet med dem som på Nehemjas tid bygde opp igjen murene omkring Jerusalem, var det noen som sa: «Arbeidernes styrke svikter, og det er så store ruinhauger at vi ikke lenger klarer å bygge opp muren.» Neh 4,10. rett (33)Noen av de trofaste bygningsmennene ble motløse av den stadige kampen mot forfølgelse, svik, ugudelighet og alt det som Satan fant på for å hindre arbeidet. For fredens skyld, og for å sikre liv og eiendom, forlot de Den sanne grunnvollen. Andre lot seg ikke kue av fiendens motstand, men sa fryktløst: «Frykt ikke for dem! Husk på Herren, Den store og fryktinngytende.» vers 14. Og de fortsatte å arbeide, hver av dem med sverdet spent fast ved siden. Ef 6,17. rett (33)Guds fiender har til alle tider vært besatt av det samme hatet og den samme motstanden mot sannheten, og Hans tjenere har alltid måttet vise den samme vaktsomheten og troskapen. Kristi ord til de første disiplene gjelder Hans etterfølgere til tidens slutt: «Men det Jeg sier til dere, sier Jeg til alle: Våk!» Mark 13,37. rett (33)Mørket syntes å øke. Bildetilbedel se ble mer utbredt. Levende lys ble plassert foran bildene, og man ba til dem. De mest absurde og overtroiske skikkene fikk innpass. Overtroen hadde en slik makt over folk at fornuften syntes å være satt ut av spill. Når prester og biskoper selv var forlystelsessyke, sanselige og korrupte, var det ikke rart at de som så opp til dem som veiledere, også sank ned i uvitenhet og laster. rett (33)Enda et bevis på pavelig arroganse kom på 1200-tallet da pave Gregor 7. proklamerte at romerkirken var fullkommen. Blant annet påsto han at ifølge Skriften hadde kirken aldri tatt feil, og at den heller aldri kunne ta feil. Men denne påstanden hadde ikke støtte i Guds Ord. Den stolte paven hevdet også at han hadde myndighet til å avsette keisere. Han erklærte at ingen kunne forandre noe han hadde bestemt, men at han hadde rett til å omgjøre hvilket som helst vedtak andre hadde fattet. rett (34)Et slående eksempel på de tyranniske tendensene hos denne «ufeilbarhetens forkjemper» ses i hans behandling av den tyske keiser Henrik 4. Keiseren ble lyst i bann og avsatt fordi han ikke ville anerkjenne pavens myndighet. Han ble skremt da hans egne fyrster sviktet og opptrådte truende overfor ham etter at paven hadde påvirket dem til å gjøre opprør, og derfor følte han at han var nødt til å slutte fred med Roma. Sammen med sin kone og en trofast tjener dro han midtvinters over Alpene for å ydmyke seg for paven. Da han kom til borgen der Gregor oppholdt seg, ble han ført inn i det ytre gårdsrommet uten sin egen livvakt. Der sto han i vinterkulden, barhodet og barføtt og med bare de aller nødvendigste klærne, og ventet på at paven skulle slippe ham inn. I tre dager måtte han faste og gjøre bot før paven nedlot seg til å tilgi ham, og det var bare på betingelse av at keiseren ventet på pavens samtykke før han igjen kunne ta på seg sine verdighetstegn eller utøve sin myndighet. Paven ble hovmodig av denne seieren og skrøt av at det var hans plikt å knekke kongers stolthet. rett (34)Hvilken slående motsetning er det ikke mellom denne overmodige pavens hensynsløse stolthet og Kristi ydmykhet og mildhet, Han som står og banker på hjertedøren for å komme inn med sin tilgivelse og fred. Han lærte disiplene sine: «Og den som vil være den første blant dere, la ham være deres tjener.» Matt 20,27 (eng. KJV). rett (34)Hedensk filosofi får innpass i kirken (34)På denne måten trengte farlige vill farelser inn i kristendommen. De viktigste av dem var læren om menneskets medfødte udødelighet og dets bevisste tilstand i døden. På denne grunnvollen konstruerte romerkirken læren om bønn til helgener og tilbedelse av jomfru Maria. Dette er også bakgrunnen for doktrinen om evig pine for de ugudelige, en vranglære som på et tidlig tidspunkt ble et av romerkirkens dogmer. rett (34)Nå var veien ryddet for enda et hedensk påfunn, nemlig det som kirken kalte skjærsilden. Denne oppfinnelsen ble brukt for å skremme de godtroende og overtroiske folkemassene, for den bidro til å styrke troen på et pinested der mennesker som ikke har fortjent evig fortapelse, skal lide straff for sine synder inntil de blir renset og får adgang til himmelen. rett (35)Romerkirken hadde bruk for enda et knep for å kunne dra nytte av sine tilhengeres frykt og laster. Derfor fant de på læren om avlat. Alle som ville ta del i pavens kriger for å utvide det verdslige maktområdet hans, straffe fiendene hans eller utrydde dem som våget å benekte hans åndelige overhøyhet, fikk løfte om full tilgivelse for både tidligere og framtidige synder og fritak for all straff de måtte pådra seg. rett (35)Dessuten ble folk opplært til å tro at de ved å gi penger til kirken kunne fri seg fra synd og utfri sine avdøde venners sjeler fra skjærsilden. Med slike midler fylte romerkirken sine pengeskrin så de geistlige kunne fortsette med å leve i overflod, luksus og last, de som ga seg ut for å representere Ham som ikke engang hadde det Han kunne hvile hodet sitt på. rett (35)Herrens nattverd var blitt erstattet med messen, en hedensk offerhandling. Ved hjelp av en meningsløs seremoni lot prestene som om de kunne forvandle alminnelig brød og vin til «Kristi virkelige legeme og blod.» – Kardinal Wiseman, The Real Presence of the Body and Blood of Our Lord Jesus Christ in the Blessed Eucharist, Proved From Scripture, foredrag 8, sek.3, par.26. På en arrogant og bespottelig måte påsto de åpenlyst at de hadde makten til å skape Gud, Han som har skapt alle ting. Under trussel om dødsstraff krevde man at de kristne skulle bekjenne sin tro på denne fryktelige, blasfemiske vranglæren. Mange av dem som avslo, endte sine dager på bålet. rett (35)Forfølgelse og frafall (35)Men en usynlig engel fra Gud var til stede og merket seg de skammelige beslutningene de fattet og tok notat av handlinger som er for avskyelige til å bli nevnt. Om «Babylon den store» står det at hun «var drukken av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner.» Åp 17,5-6. Millioner av lemlestede martyrer ropte til Gud om hevn over denne frafalne makten. rett (35)han rådde over menneskeskjebner både for tid og evighet. I århundrer hadde man på de fleste steder uten videre akseptert romerkirkens lære, ritualene ble utført med ærbødighet, og de religiøse høytidene ble trofast feiret. Geistligheten ble æret og fikk store gaver. Aldri senere har romerkirken oppnådd en slik verdighet, praktutfoldelse og makt. rett (36)Men «pavedømmets middagstid var verdens midnatt.» – J. A. Wylie, The History of Protestantism, b.1, kap.4. Den hellige skrift var nesten ukjent, ikke bare blant folk flest, men også blant prestene. Kirkens ledere hatet det lyset som avslørte deres synder, akkurat som fariseerne gjorde på sin tid. Fordi Guds lov som er normen for all rettferdighet, var blitt fjernet, hadde de ubegrenset makt og kunne praktisere sine laster hemningsløst. Bedrag, begjær og umoral var helt vanlig. Folk gikk ikke av veien for noen forbrytelse som kunne skaffe dem rikdom eller posisjon. rett (36)I palassene der paver og prelater holdt til, foregikk de verste utskeielsene. Enkelte av pavene gjorde seg skyldig i så opprørende forbrytelser at verdslige makthavere prøvde å avsette dem fordi deres skammelige oppførsel ikke lenger kunne tolereres. I århundrer gjorde Europa ingen framskritt innenfor opplysning, kunst eller kultur. Den kristne del av verden var lammet, både moralsk og intellektuelt. rett (36)Situasjonen i verden under romermakten var en fryktelig og slående oppfyllelse av det profeten Hosea hadde sagt: «Mitt folk går til grunne fordi det mangler kunnskap... Fordi du har glemt din Guds lov, skal Jeg også glemme dine barn.» «Herren fører sak mot dem som bor i landet. Det er ingen sannhet og ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet. Det bare veller fram sverging, løgn, drap, tyveri og ekteskapsbrudd. Blodsutgytelse følger blodsutgytelse.» Hos 4,6.1-2. Dette var følgene av at man hadde forkas tet Guds Ord. rett |