Evangeliets tjenere kapitel 30. Fra side 112.     Fra side 156 i den engelske utgave.tilbake

Forkynn Kristus

Mange har kommet med bemerkninger som gikk ut på at våre talere i sine foredrag har dvelt ved loven og ikke ved Jesus. Denne uttalelse er strengt tatt ikke riktig; men mon den ikke har sine grunner? Har det ikke på talerstolen stått menn som ikke har hatt en sann erfaring i de ting som hører Gud til, menn som ikke har fått Kristi rettferdighet? Mange av våre predikanter har bare vært prekere [eng.: . . . have merely sermonized], idet de har framholdt emner på en argumentativ måte og nesten ikke nevnt Gjenløserens frelsende kraft. Deres vitnesbyrd inneholdt ikke noe om Kristi frelsende blod. Deres offer lignet Kains offer. Han brakte Herren jordens frukt, som i og for seg var antagelig for Gud. Frukten var sikkert god, men det som var kraften i offeret – blodet av det slaktede lam, en framstilling av Kristi blod - manglet. Slik er det med prekener som ikke inneholder Kristus. Prekener av denne art stikker ikke menneskene i hjertet; de leder ikke noen til å spørre: Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?

Av alle bekjennende kristne bør syvendedags-adventistene være de første til å opphøye Kristus for verden. Kunngjøringen av det tredje englebudskap krever at sannheten vedrørende sabbaten blir framholdt. Denne sannhet skal forkynnes sammen med andre sannheter som budskapet innbefatter; men det store dragende midtpunkt, Kristus Jesus, må ikke utelates. Det er ved Kristi kors nåde og sannbet møtes og rettferd og fred kysser hverandre. Synderen må ledes til å se hen til Golgata; med småbaruets enfoldige tro må han stole på Frelserens fortjeneste, ta imot hans rettferdighet og tro på hans barmhjertighet.

Guds kjærlighet.
Ved Guds kjærlighet er Kristi nådes skatter blitt åpenbart for menigheten og for verden. "Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." Joh. 3, 16. Hvilken vidunderlig, uutgrundelig kjærlighet var det ikke som fikk Kristus til å dø for oss mens vi ennå var syndere! Og hvilket tap lider ikke den sjel som med forståelse av lovens sterke krav ikke erkjenner at hvor synden er stor, der er Kristi nåde enda større!

Når loven framholdes slik som den skal, åpenbarer den Guds kjærlighet. Men det er intet under at selv ikke sannheten smelter hjertene når den framholdes på en kald og livløs måte intet under at troen vakler overfor Guds løfter når predikanter og misjonsarbeidere forsømmer å forkynne Kristus i hans forhold til loven.

Noen arbeidere i Guds sak har vært for beredvillige til å slynge ut fordømmelser imot synderen; Faderens kjærlighet da han ga sin Sønn i døden for menneskeslekten, er blitt holdt i bakgrunnen. La sannhetens lærer gjøre synderen bekjent med hva Gud virkelig er - en Far som med lengselsfull kjærlighet venter på å ta imot den hjemvendende fortapte sønn, og som ikke slynger vrede anklager imot ham, men gjør et gjestebud for å by ham velkommen tilbake. Gid alle måtte lære Herrens måte å vinne sjeler på!

Gud ønsker å lede menneskesinnet bort fra den overbevisningen som hviler på logikk, til en overbevisning som er dypere, høyere, renere og herligere. Menneskelig logikk har ofte nesten slokt det lyset som ifølge Guds vilje skulle skinne med klare stråler for å overbevise menneskene om at naturens Herre er verdig til all pris og ære fordi han er alle tings skaper.

Noen forkyndere begår den feil å la deres prekener utelukkende bestå av argumenter. Det finnes slike som lytter til sannhetens teo og gripes av de beviser som framholdes; og hvis Kristus så blir framstilt som verdens frelser, så vil den sæden som sås, kankje spire og bære frukt til Guds ære. Men ofte blir Golgatas kors ikke framholdt for folket. Noen hører nå kanskje den siste preken de noensinne vil få høre, og hvis den gylne anledning forspilles, så er den spilt for all tid. Var Kristus og hans frelserkjærlighet blitt forkynt sammen med sannhetens teori, så kunne disse kanskje vært vunnet over på hans side."

Veien til Kristus
Flere enn vi tror, lengter etter å finne veien til Kristus. De som forkynner det siste budskap om nåde, bør huske at Kristus skal opphøyes som synderens tilflukt. Noen predikanter mener at det ikke er nødvendig å preke omvendelse og tro, fordi de anser det for gitt at deres tilhørere kjenner evangeliet, og at man for å kunne holde deres oppmerksomhet må tale om emner av en annen art. Men mange mennesker er i sørgelig grad uvitende om frelsens plan; de behøver mer undervisning om dette overordentlig viktige emne enn om noe annet.

Teoretiske foredrag er uunnværlige for å få folk til å se hvordan sannhetens kjede ledd for ledd forener seg til et fullkomment hele; men aldri bør det noensinne holdes et foredrag uten at Kristus og ham korsfestet blir framholdt som det der utgjør evangeliets grunnvoll. Predikantene ville kunne påvirke flere hjerter hvis de dvelte mer ved praktisk gudsfrykt. Når sannheten forkynnes på nye steder, blir de foredrag som holdes, ofte for en stor del teoretiske. Folk kommer i villrede ved det de hører. Mange innser sannhetens styrke og vil gjerne sette sine føtter på en sikker grunnvoll. Dette er tidspunktet framfor alle andre til å påvirke samvittigheten med Kristi religion. Dersom møtene avsluttes uten at dette praktiske arbeid blir gjort, er meget tapt.

Vekten av de beviser som legges fram, leder undertiden noen til å stille seg på sannhetens side uten at de er omvendt. Predikantens gjerning er ikke ferdig før han har undervist sine tilhørere om nødvendigheten av en hjertets forvandling. I hvert foredrag bør det rettes inntrengende oppfordringer til menneskene om å forsage sine synder og vende seg til Kristus. De synder og nytelser som går i svang i vår tid, bør fordømmes og praktisk gudsfrykt innskjerpes. En trofast predikant som i sitt hjerte føler betydningen av de ord han taler er ute av stand til å undertrykke sin bekymring for de sjeler han virker for.

Gid jeg rådet over ord som var sterke nok til å gjøre det intrykk jeg ønsker å gjøre på mine medarbeidere i evangeliet! Mine brødre, det er livets ord dere har med å gjøre; dere har å gjøre med menneskesinn som kan oppnå den høyeste utvikling. Kristus den korsfestede, Kristus den oppstandne, Kristus den himmelfarne, Kristus i hans tilkommelse, bør således mildne, glede og fylle predikantens sinn at han vil framholde disse sannheter for folket i kjærlighet og med dypt alvor. Da vil predikanten. tapes av syne, og Jesus vil bli åpenbart.

Opphøy Kristus, dere som underviser folket; opphøy ham i preken, i sang, i bønn! Sett alle krefter inn på å lede forvirrede, forvillede, fortapte sjeler hen til "Guds Lam". Løft ham opp, den oppstandne frelser, og si til alle som hører: Kom bl ham som elsket oss ”og ga seg selv for oss". Ef. 5, 2.

La frelsens vitenskap være hovedemnet i hver preken, temaet i hver sang. La den få uttrykk i hver bønn. La det i forkynnelsen ikke bli innført noe som et tillegg til Kristus, som er Guds kraft og Guds visdom. Tal livets ord, og framstill Jesus som den botferdiges håp og enhver troendes faste borg. Vis de besværede og motløse fredens vei og forkynn Frelserens nåde og fullkommenhet. * * *

Det er bare en sti som fører fra mørket opp til lyset inntil den berører Guds trone, nemlig troens sti. Denne sti er ikke mørk og usikker; den er ikke en vei som dødelige har uttenkt, ikke en vei som menneskehender har anlagt, og hvor det avkreves toll av hver vandringsmann. Adgang kan ikke oppnås ved botsgjerninger.

Den vei Gud har lagt til rette, er så fullstendig og så fullkommen at mennesket ikke kan forøke dens fullkommenhet ved noen gjerninger som det kan gjøre. Den er bred nok til å ta imot den mest forherdede synder hvis han virkelig omvender seiv og likevel så smal at den ikke gir plass til noen synd. Dette er den sti som er lagt for Herrens forløste å vandre på.

neste kapitel