Evangeliets tjenere kapitel 73. Fra side 253.     Fra side 338 i den engelske utgave.tilbake

Predikanter og forretning

(253)Predikanter kan ikke utføre tilfredsstillende arbeid for Gud og samtidig bebyrde seg med store private forretningsforetagender. En slik fordeling av interesser gjør deres åndelige syn uklart. Sinn og hjerte blir opptatt med jordiske ting, og Kristi tjeneste kommer i annen rekke. De søker å innrette sitt arbeid for Gud etter omstendighetene istedenfor å innrette omstendighetene for å kunne im,øtekomme Guds krav. rett

(253)Predikantens høye kall trenger alle hans krefter. Hans beste krefter hører Gud til. Han bør ikke befatte seg med spekulasjon eller med noen annen beskjeftigelse som ville lede ham bort fra hans store gjerning. "Ingen som gjør krigstjeneste," uttalte Paulus, "blander seg inn i livets sysler, for at han kan tekkes sin hærfører." 2 Tim. 2, 4. Slik betonte apostelen nødvendigheten av at predikanten helliger seg uten forbehold til Mesterens tjeneste. rett

(253)Den predikant som har helliget seg helt til Gud, nekter å beskjeftige seg med forretninger som ville hindre ham i en full hengivelse til sitt hellige kall. Han streber ikke etter jordisk ære eller rikdom; hans eneste hensikt er å fortelle andre om Frelseren, som ga seg selv for å bringe menneskene evig liv med dets rikdommer. Hans høyeste attrå er ikke å samle skatter her i verden, men å gjøre de likegyldig, og utro oppmerksom på de evige realiteter. Kanskje blir han anmodet om å innlate seg på foretagender som gir løfte om stor verdslig vinning; men slike fristelser møter han med svaret: "Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?" Mark. 8, 36. rett

(253)Satan framholdt denne tillokkelse for Kristus fordi han visste at dersom den ble tatt imot, så ville verden aldri bli gjenløst. Og i ulike forkledninger legger han den samme fristelse i predikantens vei i dag, fordi han vet at de som lar seg lokke av dette, vil bli utro i sitt tillitsverv.. rett

(253)Det er ikke Guds vilje at hans tjenere skal strebe etter å bli rike. Om dette skrev Paulus til Timoteus: "Pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner. Men du, . Guds menneske, fly disse ting, jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet.” Ved sitt eksempel så vel som ved forskrift må en Kristi utsending by "dem som er rike i den nåværende verden at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den visse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte, at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, god gjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv". l Tim. 6, 10. 11. 17-19.-The Acts of the Apostles, side 365-367.

-----------
rett

(254)Predikanter kan ikke bære verkets byrde når de samtidig bærer den byrde som følger med gårdsbruk eller andre forretninger og har hjertet festet ved sin jordiske skatt. Deres åndelige skjønn blir uklart. De kan ikke skatte Guds saks trang og kan derfor ikke utføre vel tilrettelagte bestrebelser for å møte kritiske situasjoner og fremme dens interesser. Mangel på fuH hengivenhet i virksomheten fra predikantens side vil snart merkes gjennom hele det felt hvor han arbeider. Dersom hans eget ideal er lavt, vil han ikke kunne få andre til å ta imot et høyere. rett

(254)Forretnings-spekulasjoner
Herren kan ikke herliggjøre sitt navn gjennom predikanter som forsøker å tjene Gud og mammon. Vi skal ikke tilskynde noen til å sette penger i gruveaksjer eller i byggetomter i byene og lokke dem med at de således anbrakte penger vil fordoble seg i løpet av kort tid. Vårt budskap for denne tid er: "Selg det dere eier, og gi almisse! Gjør dere punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer! For hvor deres skatt er, der vil også deres hjerte være.” Luk. 12, 33. 34. rett

(254)Straks før israelittene gikk inn i Kana'ans land, forsøkte Satan å forføre dem og lede dem til avguderi i den hensikt å volde deres ødeleggelse. Han arbeider på den samme måten i vår tid. Det finnes unge menn som Gud viHe godta som sine medarbeidere, men de er blitt grepet av mani for spekulasjon i fast eiendom og har solgt sin interesse for sannheten for utsikten til verdslige fordeler. rett

(254)Det er mange som holder seg borte fra Guds tjeneste fordi de ønsker verdslig vinning, og Satan bruker dem til å lede andre på avveier. Fristeren kommer til menneskene som han kom til Jesus, og viser dem verdens herlighet; og når deres spekulasjon i noen grad fører til et heldig resultat, blir de griske etter mer vinning, kjærlighet til sannheten forsvinner, og deres åndelige liv dør bort. Den uforgjengelige arv og jesu kjærlighet fordunkles for deres syn ved de flyktige ntsikter her i verden.

-----------
rett

(255)Folket vil sjelden komme opp på et høyere trin enn deres predikant. En verdenskjær ånd hos ham har en fryktelig innflytelse over andre. Folk benytter hans mangler som en unnskyldning til skjul for sin egen kjærlighet til verden. De dulmer samvittigheten og mener at de må ha frihet til å elske de ting som hører dette livet til, og til å være likegyldige overfor de åndelige ting, for slik er jo deres predikanter. De bedrar sin egen sjel og vedblir i vennskap med verden, som apostelen sier er "fiendskap mot Gud". Jak. 4, 4; Rom. 8, 7. Predikantene bør være mønstre for hjorden. De bør legge en udødelig kjærlighet til sjeler for dagen og vise den samme hengivenhet for saken som de ønsker å se hos folket. Testimonies, Il, side 645, 646. *** rett

(255)Vi nærmer oss tidens ende. Vi må ikke bare framholde den nærværende sannhet fra prekestolen, men etterleve den utenfor prekestolen. Ransak nøye grunnlaget for ditt håp om frelse! Mens du fyller stillingen som en sannhetens forkynner, en vekter på Sions murer, kan du ikke la dine interesser være blandet med gruve- eller eiendoms forretninger og på samme tid med virkning utføre den hellige gjerning som er lagt i dine hender. Når menneskesjeler står på spill, og når det gjelder evige anliggender, kan man ikke med trygghet la interessen være delt. - Testimonies, V, side 530. rett

neste kapitel