Evangeliets tjenere kapitel 89. Fra side 306.     Fra side 413 i den engelske utgave.tilbake


Tiende avsnitt
Ansvar i konferensen
Konferensformenn.

Det har behaget Herren å framstille mange ting for meg vedrørende våre predikanters kall og gjerning, især deres som er blitt utnevnt til formenn i konferenser. Ved valg av menn til disse betrodde stillinger bør det vises stor forsiktighet. Det bør skje under alvorlig bønn om guddommelig opplysning.

De som således blir satt til å føre oppsyn med hjorden, skulle være menn med et godt rykte, menn som gir bevis på at de ikke alene har kjennskap til Skriften, men også har erfaring i tro og tålmodighet, for at de med saktmodighet må kunne belære dem som setter seg imot sannheten. De bør være menn med gjennomført rettskaffenhet, ikke nybegynnere, men forstandige granskere av Guds Ord, i stand til også å undervise andre og hente fram nytt og gammelt fra forrådshuset; de bør være menn som i karakter, i tale og i ferd vil bli til ære for Kristi sak, og som lærer sannheten, lever etter sannheten og vokser opp til aldersmålet for Kristi fylde. Dette betyr at hver evne utvikles og styrkes ved øvelse, for at arbeiderne kan dyktiggjøres til å bære større ansvar etter som virksomheten utvides.

Herren Jesus knyttet Judas og Peter til seg, ikke fordi de hadde en mangelfull karakter, men tross deres mangler. I sin skole ville han gi dem leilighet til å lære saktmodighet og ydmykhet i hjertet, for at de m1itte kunne bli haus medarbeidere. Og dersom de ville benytte disse anledninger og var villige til å lære, villige til å innse sine mangler og til i lyset av et rent eksempel å bli alt det som Kristus ønsket at de skulle være, så ville de bli til stor velsignelse for menigheten.

Slik handler Herren Jesus ennå med menneskene. Noen som har en ufullkommen karakter, knyttes til høytidelige, hellige interesser, og når de blir valt til en særskilt gjerning, bør de ikke mene at dens egen, visdom er tilstrekkelig, og at de ikke trenger veiledning, tilretteV1smng og underV1smng. Brødre, hvis dere har slike tanker, så vil de skille dere fra ham som er kilden til deres styrke, og dere vil stå i fare. Dere vil kanskje bli overlatt til deres egen formodede dyktighet, til å handle som Judas gjorde - forråde deres Herre. . . .

Å søke råd hos mennesker
Noen av våre konferenser er svake i kristelig erfaring, fordi det for deres ledende menn - og folket har fulgt deres eksempel - har vært langt mer om å gjøre å vinne bifall hos mennesker enn hos Gud. De har søkt hjelp og råd hos mennesker mer enn hos Gud. De har lagt sine byrder på mennesker og har tatt imot menneskelig visdom, nettopp når og hvor de skulle ha forlatt seg på Gud. Altfor ofte har de som .de ,økte råd hos, selv behøvd hjelp fordi deres sjeler ikke var rett for Gud. Formennene i våre konferenser er blitt svake og udyktige ved å holde kjød for sin arm. Tillit til mennesker framskynder ikke vekst i nåden og i Kristi kunnskap.

Brødre, når det oppstår forviklinger i konferensen, og når det er kritiske forhold å ordne, så la ikke disse mørke skyer få drive inn i Generalkonferensen dersom det er mulig for dere å unngå det. Formannen i Generalkonferensen bør ikke bebyrdes med de lokale konferensers affærer slik som tilfellet har vært tidligere. Dersom dere sammen med medarbeidere i virksomheten ikke kan ordne de besvær og vanskeligheter som oppstår i deres konferens, hvordan tror dere da at en mann skulle kunne gjøre dette arbeid for alle konferensene? Hvorfor skulle dere velte alle deres forviklinger og nedslående omstendigheter over, på generalkonferensformannens bebyrdede sinn og hjerte? Han kan jo ikke forstå situasjonen så godt som dere som bor på stedet. Dersom dere viker tilbake for ansvar og kors og byrder, for anstrengende tenkning og alvorlig bønn og venter at Generalkonferensens formann skal utføre arbeidet i stedet for dere og hjelpe dere ut av deres vanskeligheter, kan dere da ikke se at dere pålegger ham byrder som vil sette hans liv i fare? Har ikke dere tanker og evner like så vel som han? Dere bør ikke forsømme noen del av arbeidet fordi det krever alvorlig anstrengelse og medfører et kors.

Jeg gjentar det: Velt ikke deres byrder over på formannen i Generalkonferensen! Vent ikke at han skal ta opp igjen di masker som dere har sloppet, og fullføre arbeidet. Bestem dere til å bære deres egne byrder ved Kristus som gjør dere sterke.

Dersom Generalkonferensens formann vandrer i Guds råd, så vil han ikke oppmuntre sine brødre til å vente at han skal bestemme deres plikter, men han vil henvise dem til den eneste kilden som er uberørt av menneskelige feil. Han vil unnslå seg for å være sinn og samvittighet for andre. . . .

Den mann som er gjenstand for denne uberettigede tillit, utsettes for sterke fristelser. Hvis det er mulig, vil Satan lede ham til å bli selvtillitsfull, for at menneskelige lyter kan komme til å skjemme arbeidet. Han vil stå i fare for å oppmuntre sine brødre til å være avhengige av ham og til å mene at alt vedrørende sakens gang må legges fram for ham. Derved vil virksomheten komme til å bære et menneskes preg istedenfor Guds preg.

Men dersom alle vil lære seg til selv å stole på Gud, så vil mange farer som en leder i virksomheten er utsatt for, avvendes. Dersom han begår feil, dersom han tillater menneskelige innflytelser å påvirke hans skjønn, eller han gir etter for fristelse, så kan hans brødre vise ham til rette og hjelpe ham. Og de som lærer selv å gå til Gud for å få hjelp og råd hos ham, tilegner seg lærdommer som vil være av den største verdi for dem.

Dersom embetsmennene i en konferens ønsker å ha hell med seg i å bære de byrder som er lagt på dem, så må de be, så må de tro, og så må de stole på at Gud vil bruke dem som sine redskaper til å holde menighetene i konferensen i god, virkedyktig stand. Dette er den del av vingården som de skaloppdyrke. Det må legges langt mer personlig ansvar, langt mer tenkning og planlegging og langt mer intellektuell kraft i den gjerning som- utføres for Mesteren. Dette ville utvide åndsevnene og gi en skarpere erkjennelse av hva som skal gjøres, og hvordan det skal gjøres.

Brødre, dere vil måtte kjempe med vanskeligheter, bære byrder, gi råd, legge planer og fullbyrde dem og stadig søke hjelp hos Gud., Be og arbeid, arbeid og be! Lær av Jesus, liksom disipler i Kristi skole.

Herren har gitt oss dette løfte: "Dersom noen av dere mangler visdom, da be han Gud, han som gir alle villicr og uten onde ord, og den skal gis ham." Det er overensstemmende med Guds forordning at de som bærer ansvar, ofte skulle komme sammen for å rådføre seg med hverandre og for å be alvorlig om den visdommen som bare han kan meddele. Tal mindre; megen tid spilles med tale som ikke bringer noe lys. La brødre forene seg i faste og bønn om den visdommen som Gud har lovt å gi i rikt mål. Legg deres besværlighet fram for Gud. Si til ham, liksom Moses gjorde: "Jeg kan ikke lede dette folk dersom ikke ditt åsyn går med meg." Og be så om enda mer; be som Moses: "La meg da få se din herlighet!" Jak. 1, 5; 2 Mos. 33, 18. Hva er denne herlighet? Den er Guds karakter. Dette er hva han kunngjorde for Moses.

La sjelen klynge seg fast til Gud i levende tro. La tungen tale hans pris. Når dere kommer sammen, så la sinnet i ærbødighet bli ledet til betraktninger over evige realiteter. Derved vil dere hjelpe hverandre til å bli åndeligsinnet. Når deres vilje er i samklang med Guds vilje, så vil dere være i samklang med hverandre; Kristus vil være til stede som rådgiver.

Enok vandret med Gud. Det samme kan enhver Kristi arbeider. Du kan si med salmisten: "J eg' setter alltid Herren for meg; for han er ved min høyre hånd, jeg skal ikke rokkes." Sal. 16, 8. Når du føler at du ikke selv besitter noen dyktighet, så vil din dyktighet være i Jesus. Dersom du venter at alt ditt råd og all din visdom skal komme fra mermesker, som i likhet med deg selv er dødelige og begrensede, så vil du bare få menneskelig hjelp. Dersom du søker Gud om hjelp og visdom, så vil han aldri skuffe din tro.

Formennene i de lokale konferenser har den samme Gud som Generalkonferensens formann har, og de kan selv gå til visdommens guddommelige kilde istedenfor å sette sin lit til en mann, som må få sitt lys fra den samme kilden.

En vil kanskje si at til dem som får viktige ansvar å bære, gir Herren særskilt visdom. Det er sant at hvis de vandrer i ydmykhet fon ham, så vil han hjelpe dem i deres gjerning; han vil også gi dere hjelp hvis dere søker den i den samme ånd. Dersom Herren i sitt forsyn har lagt betydningsfulle ansvar på dere, så vil han dyktiggjøre dere til å bære disse byrder når dere gå til ham i tro for å få styrke dertil. Når dere stoler på ham og forlater dere på hans råd, vil han ikke overlate det til dere å legge ufullkomne planer etter eget skjønn og lide avgjort nederlag.

Gjør ikke noe menneske til din skriftefar
Enhver behøver en praktisk erfaring i å nære fortrøstning til Gud for sitt eget vedkommende. La ikke noe menneske bli din skriftefar. Lukk hjertet opp for Gud; fortell ham enhver sjelens hemmelighet. Legg alle dine vanskeligheter, små og store, fram for ham, så vil han vise deg en vei ut av dem alle sammen. Han alene vet å gi nettopp den hjelp som du trenger.

Og når det så etter en prøvende stund kommer hjelp, og når Guds Ånd synlig virker for deg, hvilken dyrebar erfaring oppnår du da ikke! Du oppnår tro og kjærlighet, det gull som Det sanndrue vitne råder deg til å kjøpe av ham. Du lærer å gå til Gud med alle dine besværligheter, og når du lærer disse dyrebare troens lekser, vil du gi andre den samme lærdom. Således vil du stadig kunne lede folket opp på et høyere trin i deres erfaring.

Ved den måten hvorpå han handler, vil formannen i en lokal konferens opplære sine medpredikanter, og i forening kan de opplære menighetene på en slik måte at det ikke vil være nødvendig å holde koferensens predikanter borte fra virkefeltet for å bilegge besvær og splid i menigheten; Hvis konferensens embetsmenn som trofaste tjenere vil utføre de plikter som himmelen har anvist, så vil virksomheten i våre konferenser ikke komme til å bli innviklet i slike vanskeligheter som hittil. Og ved å virke på denne måten vil arbeiderne bli pålitelige, ansvarlige menn, som ikke svikter eller blir motløse ien vanskelig situasjon.

Det er en som fullkommen kan frelse alle som kommer til ham. "Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" Matt. 11, 28. Er ikke dette løfte omfattende og fullstendig? Hvorfor er vi så uvillige til å komme umiddelbart til ham som er kilden til vår styrke? Har vi ikke forlatt Herren i denne henseende? Skulle ikke våre predikanter og formennene i våre konferenser lære hvor deres hjelp.kommer fra?

Omskifting av arbeidere
Jeg er blitt spurt om det ikke er en feil å forflytte formannen i en lokal konferens til et nytt virkefelt når mange av dem som for nærværende står under hans oppsyn, er uvillige til å slippe ham.

Det har behaget Herren å gi meg lys angående dette spørsmål. Det er blitt vist meg at predikanter ikke skulle holdes på det samme sted år etter år, og heller ikke bør den samme mann ha ledelsen av en konferens i lang tid. En omskifting av evner er godt for våre konferenser og menigheter.

Predikanter har somme tider følt seg uvillige til å skifte arbeidsfelt; men hvis de forsto alle de grunner som taler for forandringer, så ville de ikke stille seg uvillige. Noen har bedt om å få bli et år til på det samme sted, og ofte er anmodningen blitt imøtekommet. De har gjort gjeldende at de hadde planer om å utføre ett større arbeid enn hidtil. Men ved årets utløp var stillingen dårligere enn før. Hvis en predikant har vært utro i sin gjerning, er det ikke sannsynlig at han vil bøte på mangelen ved å bli hvor han er. Menighetene blir vant til denne ene manns ledelse og mener at de må holde seg til ham istedenfor til Gud, Hans ideer og planer øver en beherskende makt i konferensen.

Folket innser kanskje at hans skjønn ikke er riktig, og på grunn herav opplæres de til å nære ringe tanker om forkynnerstillingen, Hvis de ville se hen til Gud og forlate seg på himmelsk visdom, ville de etter hvert tilegne seg en erfaring av den største verdi og ville selv, i mange henseender i det minste, bli i stand til å avhjelpe hva som mangler hos ham som er hjordens tilsynsmann. Men altfor ofte lar man sakene drive og skjøtte seg selv idet man holder formannen ansvarlig for tilstanden i konferensens menigheter, mens menighetsmedlemmene slår seg til ro, likegyldige og lunkne og uten å foreta seg noe for å få tingene brakt i orden.

Formannen innser kanskje ikke viktigheten av å hellige seg selv for at andre kan bli helliget. Han er kan hende en utro vekter, som preker for å behage folket. Mange er sterke i visse karaktertrekk, mens de er svake og mangelfulle i andre. Som følge derav viser det seg en mangel på dyktighet i enkelte deler av virksomheten, Hvis den samme mann skulle fortsette som formann i en konferens år etter år, så ville hans mangler komme til å gå igjen i de menigheter hvor han virker. Men den ene arbeider er kan hende sterk hvor hans bror er svak, og ved en omskifting av arbeidsfelter kan den ene således i noen grad oppveie en annens mangler.

Dersom alle helliget seg fullstendig til Gud, ville disse utpregede ufullkommenheter i karakteren ikke forekomme; men ettersom arbeiderne ikke når opp til det guddommelige ideal siden de innfletter selvet i all sin gjerning, så er det best både for dem og for menigheten at det gjøres hyppige forandringer. Og på den andre siden: dersom en arbeider er åndelig sterk, så er han ved Kristi nåde en velsignelse for menighetene, og hans arbeid er påkrevd i forskjellige konferenser. ***

Vi lever i tider da det er særskilt fare for fiender utefra og innefra, og Gud vil at dere skal være våkne for alt som angår deres særskilte gjerning. Dere behøver ikke å forsøke å utrette noe uten særskilt hjelp fra vår himmelske Fader. Han venter på at dere skal påkalle ham, for at han må kunne si: "Her er jeg." Han sier at dersom dere vil søke, så vil han la seg finne; hans styrke, hans nåde og hans rettferdighet vil bli gitt til den ydmyke og botferdige som søker ham av hele sitt hjerte.

neste kapitel