Feil anvendelse av synene

(382)(382) Jeg har blitt vist at noen, særlig i Iowa, gjør synene til en regel som alt skal måles ut fra. De gjør tingene på en måte som min mann og jeg aldri har tilsiktet. Noen kjenner meg ikke og mitt arbeide og de er meget skeptiske for alt som har med syn å gjøre. Dette er helt naturlig og kan kun overvinnes ved erfaring. Hvis noen ikke er fortrolige med synene, bør de ikke støtes bort. Den fremgangsmåtensom disse bør følge, finnes i Vitnesbyrdnr 8, side 328, 329, som jeg håper vil bli lest av alle. Predikanter bør ha medlidenhet med noenav dem som avviker fra dette; andre reddes med frykt og trekkes ut av ilden. Guds tjenere bør ha forstand til å gi enhver de de trenger avundervisning og behandlede forskellige personer ettersom deres tilfelle krever. Den fremgangsmåte som noen i Iowa følger og som ikke kjenner meg, har ikke vært varsom og konsekvent. De som var forholdsvis fremmede forsynene har blitt behandlet på samme måte som dem som har hatt myelys og hatt mange erfaringer medsynene. Noenhar blitttvunget å godtasynene, selvom de ikke kunne gjøre dette med god samvittighet og på denne måten har noen ærlige sjeler blitt drevet til å ta standpunkt imotsynene og imot legemet. Det ville de aldri ha gjort hvis deres sak var blitt håndtert med varsomhet og med medfølelse. rett

(382)Noen av våre brødre har hatt lang erfaring med sannheten og har i årevis kjent til ringvirkningene synene har hatt. De har prøvd disse vitnesbyrds sannferdighet og forsvart deres tro på dem. De har merket Guds Ånds sterke innflytelse hvile på dem som vitne for synenes sannferdighet. Hvis disse mennesker,om de blir irettesatti forbindelse med et syn, setter seg opp imot dette og arbeider i det skjulte for å skade vår innflytelse, burde de behandles (383) der etter, fordi deres inflytelse bringer de uerfarne i fare. rett

(383)Predikanter av den nærværende sannhet burde når de fremfører et klart vitnesbyrd, irettesetter individuelle feil og søker å rive avgudene bort fra Israels leir utvise overbærenhet. De bør forkynne sannheten i dens alvor og betydning og dersom den finner veien til hjertet vil den utrette det for mottageren som intet annet kan. Men dersom sannheten somtales i Åndens tilskyndelse ikke får dem til å forlate avgudene , vil det ikke være noen nytte i å anklage og slå ned på vedkommende. Det kan se ut som at noen er forent med deres avguder, likevel så jeg at vi skulle være svært motvillige til å gi opp de stakkars forførte menneskene. Vi bør altid huske på at vi alle er feilende mennesker og at Kristus utviste mye medynk for vår svakhet og elsker oss selvom vi feiler. Hvis Gud behandlet oss som vi ofte behandler hverandre, ville vi ha blitt fortært. Når predikanter forkynner den klare gjennemskjærene sannhet, må de la sannheten skjære og hugge og ikke selv gjøre det. De bør legge øksen, Guds ords sannhet, ved foten av treet og noe vil bli oppnådd. Utgyt vitnesbyrdet akkurat som det finnes i Guds ord, med et hjerte fullt av hans Ånds varmende og opplivende innflytelse, alt i ømhet, byrde for sjeler og arbeidet blandt Guds folk gjøre sin virkning. Årsaken til atdet er utvist så lite av Guds Ånd er at predikanter lærer å arbeide uten den. De mangler Guds nåde, mangler tålmodighet og langmodighet, mangler en innvielsens og oppofrelsens ånd; og dette er den eneste grunn til hvorfor noen tviler på beviset i Guds ord. Vanskelighetene er i det hele tatt ikke i Guds ord, men i dem selv. De mangler Guds nåde, mangler hengivenhet, personlig fromhet og hellighet. Dette får dem til å være ustabile og kaster dem ofte ut på Satans slagmark. Jeg så atuansett hvor sterkt mennesker enn kunne ha forsvart sannheten, hvor fromme de enn så ut til å være, når de (384) begynner å tale vantro om visse skriftsteder og med dette sier at dette får dem til å betvile Bibelens inspiration, burde vi være bekymret for dem, for Gud er langt borte fra dem.

neste kapitel