Selv om de gjengjeldte godt med ondt og kjærlighet med hat, fortsatte Han trofast å vise dem barm hjertighet. Sal 109,5. Han avviste aldri noen som ba om hjelp. Som en hjemløs vandringsmann måtte Han holde ut fattigdom og forakt. Han levde for å hjelpe mennesker og lindre deres nød, og Han tryglet dem om å ta imot livets gave. Hver gang disse trassige menneskene avslo å ta imot Guds barmhjertighet, strømmet Hans medlidenhet og ubeskrivelige kjærlighet igjen mot dem enda mer enn før. Men Israel hadde vendt seg bort fra sin beste venn og eneste hjelper. De foraktet Hans kjærlighet, avviste Hans råd og latterliggjorde Hans advarsler.