Nå hadde fristeren sin store anledning. Som om han kunne lese hennes tanker, sa han: "Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noe tre i haven?" Eva ble forbauset og skremt da hun så å si hørte et ekko av sine egne tanker. Men slangen fortsatte bare sin tale. Med en besnærende stemme smigret han henne for hennes uforlignelige skjønnhet, og ordene virket langt fra ubehagelige. I stedet for å flykte bort, nølte hun, full av undring over å høre at en slange snakket. Dersom et vesen som lignet englene, hadde snakket til henne, ville hun ha blitt redd. Men det falt henne ikke inn at denne fascinerende slangen kunne være et medium for den falne fienden.