Likesom i sabbatsåret skulle det da ikke såes eller høstes. Alt det jorden kastet av seg, skulle tilhøre de fattige. Visse grupper hebraiske slaver - alle som ikke var blitt frigitt i sabbatsåret - ble nå satt fri. Men det som i første rekke særmerket jubelåret, var at all jordeiendom igjen skulle overdras til den familien som tidligere hadde eiet den. Gud hadde påbudt at landet skulle fordeles ved loddtrekning. Etter utskiftningen hadde ingen lov til å overdra sin eiendom til andte. Heller ikke skulle noen selge sitt jordstykke med mindre fattigdom drev ham til det. Når som helst han eller noen av hans slekt ønsket å kjøpe det tilbake, kunne eieren ikke nekte det. Hvis det ikke var innløst før jubelåret, skulle det da gå tilbake til den tidligere eier eller hans arvinger.