I sin framtidsvisjon så Jesus at paktsfolket var spredt omkring i alle land lik vrakrester på en øde kyst. Ødeleggelsen som snart skulle ramme innbyggerne i byen, var bare starten på vredesbegeret som skulle tømmes over dem til siste dråpe på dommens dag. Med medfølelse og inderlig kjærlighet utbrøt Han sørgmodig: «Jerusalem, Jerusalem, hun som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne! Hvor ofte ville Jeg ikke samle sammen dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere ville ikke!» Hadde du bare vært klar over at Herren besøker deg og skjønt hva som er best for deg, du som er mer privilegert enn noen annen nasjon! Jeg har holdt rettferdighetens engel tilbake og bedt deg vende om, men forgjeves. Du har avvist ikke bare tjenere, sendebud og profeter, men du har forkastet Israels Hellige, din Forløser. Hvis du blir ødelagt, er det din egen skyld. «Men dere vil ikke komme til Meg så dere kan ha liv.» Matt 23,37; Joh 5,40.