Ikke før hadde Esau tatt av sted, før Rebekka gikk i gang med å gjennomføre sin plan. Hun fortalte Jakob hva som hadde hendt og hvor nødvendig det var å handle raskt for å hindre at velsignelsen ugjenkallelig ble gitt til Esau. Hun forsikret sin sønn om at hvis han gjorde som hun sa, kunne han få den, slik Gud hadde lovet. Jakob gikk ikke straks med på den planen hun la frem. Tanken på å føre faren bak lyset fylte ham med gru. Han følte at en slik synd snarere ville føte til forbannelse enn til velsignelse. Men han overvant snart sine skruplet og fulgte motens fotslag. Det var ikke hans hensikt å uttale en ditekte løgn. Men da han stod foran faren, var det som om han hadde gått for langt til å trekke seg tilbake, og ved bedrag sikrer han seg den etterlengtede velsignelsen.