Jeg ble minnet på Israels barn i fordums tid. Meget snart etter at de hadde forlatt Egypt, ble de organisert og underlagt en grundig disciplin. Gud hadde i sitt spesielle forsyn utrustet Moses til å lede Israels hærer. Han hadde vært en mektig kriger og ledet Egypts hærer og i taktikk var det ingen som kunne overgå ham. Herren overlot det ikke til en hvilken som helst stamme som måtte ønske det å bære hans hellige tabernakel. Han var så nøye at han gav speselle anvisning på den orden han ønsket overholdt når de skulle bære den hellige ark og utvalgte en bestemt familie av Levi stamme til å bære den. Når det tjente til folkets vel og til Guds ære at de skulle slå opp deres telt på et (651) bestemt sted, tilkjennegav Gud dem sin vilje ved å la skystøtten hvile over tabernaklet hvor den forble inntil han ønsket at de skulle fortsette vandringen. På alle deres reiser var det dem pålagt å oppretholde fullkommen orden. Hver stamme førte et banner som var forsynt med stammens merke; og hver stamme skulle slå leir under sitt eget banner. Når arken flyttes, fulgte Israels hærer etter og stammene skulle marsjere i bestemt orden, hver under sit eget banner. Herren hadde utvalgt levitterne som den stamme, i hvis midte den hellige ark skulle bæres; Moses og Aron gikk rett foran arken og Arons sønner fulgte nær etter dem, med hver sin basun. De skulle motta ordrer fra Moses og disse skulle de meddele folket ved hjelp av basunene. Disse basunene gav en særskilt lyd som folket forstod og rettet deres bevegelser etter.