Under stor jubel tok seierherrene fatt på hjemmarsjen. Da de traff på kameratene som hadde gitt opp underveis, forlangte de mest selviske og ustyrlige av de fire hundre at de som ikke hadde vært med i kampen, heller ikke skulle ha noe av byttet. De skulle nøye seg med å få tilbake hustruer og barn. Men David ville ikke gå med på en slik ordning. "Således skal I ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren hat gitt oss. . . . Nei, den som drog med i striden, skal ikke ha større del i byttet enn den Som ble igjen ved trosset; de skal dele likt." Slik ble saken ordnet. Siden ble det en fast lov i Israel at alle som på hederlig vis var knyttet til et felttog, skulle dele byttet med dem som var med i selve slaget.