Det ble krevd at alle skulle være til stede ved de offentlige gudstjenestene, og straffen for å unnlate dette var bøter eller fengsel. «Williams avviste denne bestemmelsen og henviste til at den verste paragrafen i den engelske loven var den som tvang folk til å gå til gudstjeneste i sognekirken. Å tvinge folk til gudstjenestefellesskap med dem som hadde en annen tro, så han på som en krenkelse av deres naturlige rettigheter. Å tvinge ikke-religiøse og uvillige mennesker til den offentlige gudstjenesten, var det samme som å skape hyklere. «Ingen skal være tvunget til å delta i gudstjeneste eller til å være med å opprettholde en gudstjeneste mot sin egen vilje», sa han. «Men er ikke arbeideren sin lønn verd?» spurte de forbausede motstanderne. «Jo», svarte han, «fra dem som leier ham.» – Bancroft, pt.1, karp.15, par.2.