Selv om Gud viste stor velvilje mot jødene, måtte han straffe dem for deres synd og gjenstridighet og fordi de lengtet tilbake til den luksus de forlot i Egypt. Paulus formaner de kristne i Korint til å lære av Israels erfaring. Han skriver: "Disse hendelsene peker fram mot var tid; de skal lære oss ikke å ha lyst til det onde, som de hadde det." Han viste hvordan trangen til makelighet og morskap åpnet for synder som påkalte Guds brennende vrede. Det var når Israels barn satte seg ned for å spise og drikke og reiste seg for å leke at de kastet vekk den gudsfrykt de følte da loven ble kunngjort. Det samme gjorde da de støpte en gullkalv og tilbad den i stedet for Gud. Det var etter en ryggesløs fest til ære for Ba'al-Peor mange jøder døde for sin lettsindighet. Gud ble vred, og på en dag mistet tjuetre tusen mennesker livet av pest.