Etter hvert som motstanden vokser til faretruende høyder, blir Guds budbærere igjen rådville, for de føler at de selv er årsak til krisen. Men Guds Ord og deres egen samvittighet forteller dem at de er på rett vei, og selv om vanskelighetene fortsetter, får de styrke til å bære dem. Striden blir stadig hardere, men deres tro og mot øker med motgangen. Derfor sier de: «Vi tør ikke røre ved Guds Ord og dele Hans hellige lov opp ved å kalle en del vesentlig og en annen del uvesentlig bare fordi verden ønsker det. Herren som vi tjener, er mektig nok til å frelse oss. Kristus har overvunnet alle jordiske makter. Skal vi da være redd for en verden som allerede er blitt overvunnet?»