Ofte ligner vi Peter når vi møter vanskeligheter. Vi ser på bølgene i stedet for å holde blikket festet på Jesus. Vi mister fotfestet, og de frådende bølger skyller over vår sjel. Jesus bad ikke Peter komme bort til seg for at han skulle omkomme. Han kaller oss ikke til å følge seg, for så å forlate oss. «Frykt ikke,» sier han, «jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort. Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser.» 1,