Han var ikke lenger bare munk eller lærer, men hadde nå myndighet til å forkynne Guds Ord. Han var blitt kalt til å være hyrde for Guds hjord som hungret og tørstet etter sannheten. Han framholdt klart og bestemt at de kristne ikke bør godta annen troslære enn den som grunner seg på Skriftens autoritet. Dette rammet selve grunnvollen for pavens overhøyhet. Det var dette prinsippet som var livsnerven i reformasjonen.