Abraham hadde mottatt stor gunst av kongen. Selv nå ville ikke faran tillate at det skjedde overgrep mot ham eller hans følge, men sørget fot et vakthold som skulle føre ham trygt ut av landet. På denne tid ble det gitt lover som forbød egypterne å ha fortrolig samkvem med fremmede gjetere ved å spise og drikke sammen med dem. Faraos avskjed med Abraham var vennlig og storsinnet. Men han bød ham å forlate Egypt, for han våget ikke å la ham bli i landet. I uvitenhet hadde han vært på nippet til å gjøre ham en alvorlig urett. Men Gud hadde grepet inn og reddet kongen fra å begå en så stor synd. |