«Menigheten i ødemarken», de få etterkommerne av de første kristne som ennå eksiterte i Frankrike på 1700-tallet, skjult i fjellene i sør, holdt fremdeles fast på sine fedres tro. Når de dristet seg til å møtes oppe i fjellene eller på øde vidder om natten, ble de jaget av ryttere og slept i fangenskap som galeislaver på livstid. De fineste, beste og mest begavede franskmenn ble lagt i lenker og torturert sammen med tyver og drapsmenn. – Wylie, b.22, kap.6.