De som harselerte med Ham da Han sa at Han var Guds Sønn, står nå tause. Der er den hovmodige Herodes som hånet Hans kongetittel og bød de skamløse soldatene å krone Ham. Der er de mennene som med vanhellige hender kledde Ham i purpurkappen, satte tornekronen på hodet Hans, ga Ham et rør som skulle forestille et septer og bøyde seg spottende for Ham. De som slo livets Fyrste og spyttet på Ham, snur seg nå bort fra Hans gjennomtrengende blikk og prøver å komme unna den overveldende glansen som omgir Ham. De som slo naglene gjennom hendene og føttene Hans, og soldaten som stakk spydet i siden Hans, ser med skrekk og samvittighetsnag på disse sårmerkene. Med fryktelig nøyaktighet husker prestene og rådsherrene det som skjedde på Golgata. Fylt av skrekk og gru tenker de på hvordan de med djevelsk fryd ristet på hodet og ropte: «Han frelste andre; Seg Selv kan Han ikke frelse! Hvis Han er Israels Konge, la Ham nå komme ned fra korset, og vi skal tro Ham! Han har satt Sin lit til Gud. La Ham utfri Ham nå hvis Han vil ha Ham.» Matt 27,42-43.