De burde ha vært takknemlige fordi Gud hadde latt dem slippe med en så lett straff. I steder innbilte de seg at hvis Gud og Moses ikke hadde grepet inn den gangen, ville de nå ha vært i løftets land. Etter at de hadde brakt seg selv opp i store vanskeligheter, og på den måren gjort tilværelsen tyngte enn Gud hadde ment, gav de ham skylden for all den ulykke som hadde rammet dem. De tenkte med bitterhet på hans ledelse med dem, og etter hvert ble de misfornøyde med alt. Selv Egypt fortonte seg lysere og mere attråverdig enn friheten og der landet Gud førte dem frem imot.