Da vi hadde fullført denne oppgave så vi at hele toget var forvandlet. I stedet for de lave og dårlig ventilerte vognene som vi hadde reist i var det nå brede, høye og godt ventilerte vogner med store klare vinduer og det hele var pent og forgylt på en høyst praktfull måte, mere elegant(602) enn noe palass eller noen salonvogner jeg hadde sett. Sporet var jevnt, behagelig og fast. Toget var fyllt opp med passasjerer som hadde glade og lykkelige ansiktsuttrykk men som likevel bar et uttrykk av trygghet og høytidelighet. Alle synes å uttrykke den største tilfredshet for den forandring som var skjedd og de hadde den største tillit til at toget kunne føre dem fram. Bror og søster White var med om bord denne gangen og deres ansikter var oppløftet med hellig glede. I det toget startet,var jeg så henrykt at jeg våknet med det inntrykk at drømmen hentydet til menigheten i Battle Creek og de problemer som var der. Jeg var fullstendig klar om at jeg skulle reise til Battle Creek og gi en hjelpende hånd i arbeidet der. Nå er jeg glad for at jeg ble her for å se Herrens velsignelse være med bror og søster White i deres vanskelige arbeide med å sette tingene i rett stand.
"J.N.Loughborough."