Disiplene ble fylt av ærefrykt og undring da Jesus sa at templet skulle bli jevnet med jorden, og de ville gjerne vite hva Han mente. I mer enn 40 år var det blitt satset penger, arbeidskraft og arkitektonisk kunst for å forskjønne templet. Herodes den Store hadde ødslet både romersk og jødisk kapital på det. Verdensrikets keiser hadde enda selv bidratt med gaver. En del av byggverket besto av noen utrolig store, hvite marmorblokker som var blitt fraktet fra Rom. Disiplene hadde minnet Mesteren om dette og sagt: «Mester, se hvilke steiner og bygninger!» Mark 13,1.