«Da nyheten om massakren nådde Rom, var geistlighetens jubel grenseløs. Kardinalen av Lorraine belønnet budbæreren med tusen dukater, og kanonen på St. Angelo tordnet en gledessalutt. Klokkene kimte fra hvert eneste kirketårn, og festbål forvandlet natt til dag. I spissen for kardinaler og andre høye kirkemenn gikk Gregor 13. i et langt opptog til St. Louis-kirken der kardinalen av Lorraine holdt takkemesse. En medalje ble preget til minne om massakren, og i Vatikanet kan man fortsatt se tre freskomalerier av Vasari som framstiller angrepet på admiral Coligny, kongen som planlegger blodbadet sammen med rådet og endelig selve massakren. Pave Gregor sendte Den Gyldne Rosen til keiser Karl, og fire måneder etter massakren hørte han med tilfredshet en preken av en fransk prest som talte om «den dagen, så full av glede og lykke, da den hellige fader mottok nyheten og under høytidelig prosesjon gikk for å takke Gud og St. Louis.» – Henry White, The Massacre of St. Bartholomew, kap.14, par.34.