Når Tetzel kom til en by, gikk en utsending i forveien og ropte: «Guds og den hellige fars nåde står ved porten deres!» – D´Aubigné, b.3, kap.1. Og folk bød denne blasfemiske hykleren velkommen som om det var Gud selv som kom ned til dem fra himmelen. Den skammelige handelen foregikk inne i kirken der Tetzel gikk opp på prekestolen og lovpriste avlaten som Guds kostelige gave. Han erklærte at han hadde fullmakt til å gi syndstilgivelse til alle som kjøpte avlatsbrev, selv for synder som de senere måtte ønske å begå, og at det ikke engang var nødvendig å angre. – Samme, b. 3, kap.1. Han forsikret tilhørerne om at avlatsbrevene til og med hadde makt til å frelse de døde. I samme øyeblikk pengene klirret mot kistebunnen, ville den sjelen man betalte for, slippe ut av skjærsilden og fare til himmelen. – K. R. Hagenbach, History of the Reformation, vol.1, s. 96.