Kanaanittene hadde tatt stilling på et høydedrag som bare var tilgjengelig langs vanskelige fjellpass og en bratt og farlig skråning. Den tallrike hebreerhæren ville bare utsette seg for et desto mer knusende nederlag. Langsomt klatret de oppover fjellsidene der de hele tiden var utsatt for dødbringende kastevåpen. Digre steinblokker kom veltende nedover fjellsiden og farget stien med blodet fra dem som ble drept. De som utmattet nådde roppen, møtte vold som motstand og ble drevet tilbake med store tap. Slagmarken lå overstrødd med falne israelitter. Deres hær var fullstendig tilintetgjort. Dette opprørseksperimentet endte med død og ødeleggelse. Til slutt måtte hæren kapitulere, og de som overlevde, vendte tilbake "og gråt for Herrens åsyn". Men Herren ville "ikke høre" på dem.