Gideon hadde fått befaling om å ofre på den klippen der engelen hadde vist seg for ham. Og nå trodde han at han var blitt utsett til å gjøre prestetjeneste. Uten å vente på guddommelig godkjennelse besluttet han å finne et passende sted der han kunne innstifte en gudstjenesteordning i likhet med den som ble fulgt i tabernaklet. Han nøt stor popularitet blant folk, og derfor hadde han oppfordret dem til å gi ham alle gull-øreringene de hadde tatt fra midianittene, som hans del av byttet. Folket skaffet også mange andre kostbarheter, blant annet de rikt utsmykte draktene til de midianittiske fyrstene. Av dette materialet laget Gideon en efod og en brystplate av det slaget som øverstepresten bat. Men hans handlemåte skulle vise seg å bli en snare for ham selv, hans familie og for hele Israel. Denne gudsrjenesten, som Gud ikke hadde godkjent, resulterte i at mange til sist forlot Herren og begynte å tilbe avguder. Etter at Gideon var død, sluttet store skarer seg til frafallet, også hans egen familie. Den samme mannen som en gang hadde utryddet avgudsdyrkelsen blant folket, ledet dem nå bort fra Gud.