Fra de høyeste toppene stirret mennesker ut nver et endeløst hav. De alvorlige advatsler fra Herren ble ikke lenger hånet og latterliggjort. Disse dødsdømte synderne lengtet nå etter de anledningene de hadde ringeaktet. De tryglet om en ny prøvetid, enda et tilbud om nåde, en eneste innbydelse fra Noah. Men aldti mer skulle de høre nådens milde stemme. Ikke bare rettferdigheten, men like mye kjærligheten krevde at Guds dom skulle gjøre ende på synden. Gjengjeldelsens vannsttømmer skyllet over det siste tilfluktssted, og de som foraktet Gud, gikk under i det svarte dyp. |