Det amerikanske folk kunne ha utrettet meget for det frigivne folk, dersom formålstjenlige bestrebelser hadde blitt satt i gang av regjeringen og de kristne samfunn straks etter slavernes frigivelse. Man skulle med gavemild hånd ha bevilget midler til deres underhold og utdannelse på den tid da de hadde et så stort behov for hjelp. Men etter noen få, tafatte bestrebelser overlot regjeringen negeren til å kjempe for seg selv uten hjelp for å overvinne sin byrde av vanskeligheter. Noen av de store kirkesamfunn begynte en god gjerning, men de klarte ikke beklageligvis ikke å hjelpe mere enn noen realtivet få, og syvendedags adventisterne har også forsømt å utføre deres del. Enkelte personer og foreninger har gjort iherdige anstrengelse for å forbedre de sortes vilkår og deres arbeide er blitt til velsignelse for mange. Men ytterst få har støttet denne gjerning, som enhver burde ha omfavnet med interesse og oppofrelse.