Overfor lærerne i Israel fremholdt Johannes at deres stolthet, egoisme og grusomhet viste at de var en generasjon av øgleunger, en dødelig forbannelse for folket, istedenfor å være ætlinger av den rettferdige og lydige Abraham. Med tanke på det lys de hadde fått fra Gud, var de til og med verre enn hedningene som de følte seg så høyt hevet over. De hadde glemt Herrens ord som sier: «Se på fjellet dere er hogd ut av, på steinbruddet dere er tatt fra.» 7 Gud var ikke avhengig av dem for å fullbyrde sitt forsett. Slik han hadde kalt Abraham ut fra et hedensk folk, kunne han også kalle andre til sin tjeneste. Deres hjerter så nå ut til å være like livløse som steinene i ødemarken. Men hans Ånd kunne inspirere dem til å gjøre hans vilje og få del i oppfyllelsen av hans løfte.