Nå rakte Moses staven ut over landet, og det blåste opp en østenvind som førte med seg svermer av gresshopper. "Aldri hadde det før værr en slik gresshoppesverm, og aldri ville det komme noen slik mere." De fylte lufren så lander ble formørket, og fortærre alt som var. I all hasr sendre farao bud erter profetene og sa: "Jeg har syndet mor Herren eders Gud og mot eder. Men forlat meg nå min synd denne ene gang, og be til Herren eders Gud at han bare vil avvende denne død fra meg!" De gjorde så, og en sterk vestenvind førre gresshoppene ut mot Rødehavet. Men kongen holdt fast ved sin beslutning. |