Siden Josvas dager hadde landet aldri vært styrt med slik visdom og dyktighet som under Samuel. Gud hadde innsatt Samuel som dommer, profer og prest. Med utrettelig og uselvisk iver hadde han arbeidet for folkets ve og vel, og nasjonen blomstret under hans kloke ledelse. Orden var blitt gjenoppretter, gudsfrykt kom til heder og verdighet, og misnøyens ånd ble holdt i tømme for en tid. Men etter som årene gikk, ble profeten nødt til å dele lederansvaret med andre. Han valgte de to sønnene sine som medhjelpere. Samuel fortsatte å utøve sine embetsplikter i Rama, mens de to sønnene ble sendt til Beerseba for å overvåke lov og rett blant folket langs grensen i sør.