Hieronymus’ ord vakte forbauselse og beundring, selv hos hans fiender. I et helt år hadde han vært innesperret i et fengsel hvor han hverken kunne se eller lese, og han hadde hatt store fysiske lidelser og sjelekvaler. Likevel kunne han framføre sine meninger med en klarhet og kraft som om han hadde hatt uforstyrret anledning til å studere. Han minnet tilhørerne om de mange Guds menn som var blitt dømt av urettferdige dommere. I nesten hvert eneste slektsledd var noen blitt utskjelt og utstøtt fordi de prøvde å opplyse folk i sin samtid, men de hadde senere fått oppreisning. Kristus selv ble dømt som forbryter av en urettferdig domstol.