Vitnesbyrd for menigheten bind 1 kapitel 22. 129.     Fra side 129 i den engelske utgave.tilbake

De to veiene

Jeg så at mange som bekjenner seg til å tro på sannheten for disse siste dager, finner det merkelig at Israels barn knurret på vandringen. Etter Guds underfulle handlemåte med dem burde de ikke være så utakknemlige at de kunne glemme hva han hadde gjort for dem. Engelen sa: "Dere har oppført dere verre enn de." Jeg så at Gud hadde gitt sine tjenere sannheten så klart og så tydelig at den ikke kan misforstås. Hvor de enn kommer, er de sikre på seieren. Fiendene deres kan ikke komme utenom den overbevisende sannhet. Lyset har skint så klart at Guds tjenere kan stå frem hvor som helst og la den klare og sammenhengende sannheten gå av med seieren. Denne store velsignelsen er ikke blitt verdsatt, ikke en gang forstått. Når en eller annen prøve kommer, begynner noen å se tilbake og mener at de har det så vanskelig. Noen av dem som bekjenner seg til å være Guds tjenere, vet ikke hva rensende prøver er. Til tider lager de seg selv prøver, innbiller seg prøver og mister lett motet, og de blir så lett fornærmet. Egenverdigheten blir så fort såret at de skader seg selv, skader andre og skader saken. Satan forstørrer deres prøver og virker på deres sinn med tanker som kommer til å ødelegge deres innflytelse og deres brukbarhet hvis de gir etter for dem.

Feil setning:
- må endres til:
navn og/eller e-post:

endring efter vurdering.