Gud viste stor nåde og barmhjertighet med sine feilende skapninger da han satte den vakre regnbuen i skyen som en pant på sin overenskomst med menneskene. Herren sier at når han ser på regnbuen, vil han minnes pakren. Det betyr ikke at han ellers kunne glemme den. Men han taler til oss i vått eget språk for at vi bedre skal kunne forstå ham. Der var Guds hensikt at når barn i senere slektledd spurte foreldrene hva den vakre buen over himmelhvelvingen var til for, skulle de gjenta historien om vannflommen og fortelle barna at Den høyeste selv hadde spent buen ut som en forsikring om at vanner aldri mer skulle oversvømme jorden. Slik ville den vitne fra slekt til slekt om Guds kjærlighet, og på den måten styrke menneskenes tillit til ham.