Da han i Augsburg ble innkalt for å forsvare sin tro, adlød han innkallelsen. Denne mannensom haddevekket opp presternes og folkets raseri, ble stilt framfor dem som hadde fått verden til å skjelve et ydmykt lam omgitt av brølende løver; likevel stod han ufortrødent opp for Kristi og sannhetens skyld og med hellig veltalenhet, som kun sannheten kan inngi, forklarte han grunnene for sin tro. Hans fiender prøvde på forskjellige måter å fortie det tydelige (373) forsvar for sannheten. Først prøvde de å smigre ham og gi ham løfteom at han skulle opphøyes og bli æret. Men liv og ære var verdiløst for ham dersom det skulle kjøpes med sannheten som betaling. Med et tydeligere og klarere lys, skinte Guds ord over hans forståelse og gav ham en mere levende fornemmelse av pavedømmets feil, forderv og hykleri. Hans fiender forsøkte da å skremme ham og få ham til å gi avkall på sin tro, men han stod frimodig frem og forsvarte sannheten. Han var parat til å dø for sin tro, hvis Gud krevde det; men å oppgi den? aldri! Gud beskyttet hans liv. Han bad om at engler måtte lede ham og bekjempe hans fienders raseri og hensikter og bringe ham uskadd gjennom denne stormfulle kamp.